Har vi blitt oss selv nok?

Jordskjelvet på Haiti har den siste tiden fylt nyhetssendingene på TV med reportasjer om mennesker som lider stor nød. Et allerede hardt prøvet folk ble over natten utsatt for en katastrofe det sannsynligvis vil ta årtier å komme seg over.

Riktig organisering av hjelpearbeidet er viktig for å komme folk som er blitt skadet eller hjemløse til unnsetning med det mest nødvendige; vann, mat, klær og ulltepper, samt medisinsk hjelp. Jeg forundres likevel over at det i Norge nesten er blitt viktigere å diskutere om de humanitære organisasjonene bør samarbeide bedre og opprette felles bankkonto, enn å fokusere på det enorme behovet for hjelp, og hva hver enkelt av oss nå kan og bør gjøre for folket på Haiti. Vurderingen er tydeligvis at det er mer publikumsvennlig med ledere fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp osv. som småkrangler litt i et studio, enn å stimulere til innsats og giverglede. Slik jeg ser det, er det viktig med begge deler; både et tett og godt samarbeid mellom de ulike hjelpeorganisasjonene og fokus på hva hver og en kan bidra med.

Heldigvis er det tatt mange initiativ for å vekke solidaritetsfølelsen med de mange som har mistet sine kjære og som lider på Haiti. Det arrangeres konserter og samles inn penger på nettet, på telefon og der folk handler eller møtes. Også i mange bedrifter er det startet Haiti-aksjoner. Hos oss i TrygVesta er det gått ut en appell til alle ansatte om å bidra økonomisk. Konsernledelsen har lovet at det beløpet som samles inn blant medarbeiderne skal bli doblet av selskapet. Samlet sender vi således rundt en halv million kroner til hjelpearbeidet.

Jordskjelvkatastrofen på Haiti kan i størrelse og omfang sammenlignes med tsunamien i Asia for vel fem år siden. Den gang ble vi følelsesmessig sterkt berørt fordi så mange nordmenn og folk fra våre naboland omkom som følge av kjempebølgene. Derfor bladde vi også villig opp for å hjelpe.

Innsamlingen denne gang har ikke skutt fart på samme måte. Riktig nok har regjeringen på fellesskapets vegne bevilget 200 millioner kroner til FN-organisasjonene som bistår med nødhjelp – og bra er det. Men kanskje er Haiti for langt borte til at nordmenn flest skal reagere? Kanskje er vi ”mettet” på bilder av mennesker som lider? Kanskje fører de medieskapte konfliktene mellom de ulike humanitære organisasjonene til en smule apati? Eller kanskje er forklaringen at vi er i ferd med å bli oss selv nok?

Jeg håper ikke det. I månedsskiftet desember/januar var jeg på privat feriereise til Tanzania. I tillegg til fantastiske naturopplevelser besøkte jeg også et barnehjem. Det var faktisk på nyttårsaften og vi hadde med oss ris som gave til de vel 50 barna. Opprinnelig hadde vi tenkt å ha med oss klær og leker som gaver, men vi forsto raskt at behovet var mer primært enn dette. Barnehjemmet får ikke statlige subsidier og de 14 ansatte er helt avhengig av å skaffe mat og annet livsnødvendig utstyr på egen hånd. Det ble en visitt som gjorde dypt inntrykk på meg. At det eksisterer mye fattigdom blant Tanzanias rundt 40 millioner innbyggere var ingen overraskelse. Men her fikk nød, på grense til sult, konkrete og sterke ansikter. Jeg ser stadig barnas fortvilte øyne for meg – og kommer til å gjøre det så lenge jeg lever.

Tanzania er et flott land med store naturressurser, men måten de bearbeider jorden på er med metoder vi brukte for 100 år siden. Arbeidet lider under mangel på organisering og mangel på kompetanse. Det er selvsagt viktig å gi humanitær hjelp, men det er vel så viktig å bidra til å utvikle landet. Det er lett å bli oppgitt og motløs; de er så mange og vi klarer ikke hjelpe alle. Men slik kan vi rett og slett ikke tenke – alle kan gjøre noe.

Etter reisen til Afrika og TV-bildene fra Haiti har jeg tenkt mye på forskjellene i verden, og hvor fantastisk godt vi har det her oppe i Det rike nord. Men rikdommen forplikter. Vi har ganske enkelt ikke lov til å bli oss selv nok.

Er samfunnsansvar lønnsomt?

Godt nytt år! Jeg synes det er hyggelig at såpass mange tar turen innom bloggen min, og oppfordrer alle som har noe på hjertet til å komme med sine kommentarer i feltet under!

Jeg tenkte å starte 2010 med noe korte refleksjoner rundt temaet samfunnsansvar og hva vi gjør knyttet til dette i TrygVesta.

Temaet samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR) har vokst seg stort i løpet av de siste årene, ikke minst hjulpet av klima- og finanskrisen, og står høyt på agendaen i mange styrerom rundt omkring i Europa.  Her i Norge er også interessen økende, selv om næringslivet kan synes å være delt i to:

• Det finnes en stor leir som mener at samfunnsansvar er Statens anliggende, at temaet tar fokuset bort fra kjernevirksomheten og egentlig er å stjele penger fra bedriftens eiere.
• På motsatt side står de som mener at samfunnsansvar ikke handler om å øke kostnadene, snarere tvert i mot handler det om å gjøre butikken bedre rustet til å møte endrede konkurranseforhold.  Samfunnsansvar handler med andre ord om langsiktig verdiskaping og om å øke sin konkurransekraft. Jeg mener vi i TrygVesta har bena godt plantet i den siste leiren.

La meg slå fast med en gang: Poenget med å drive en privat bedrift er selvsagt å tjene penger! Hvis vi ikke driver med god lønnsomhet, har vi ikke livets rett som virksomhet i et kapitalistisk system. Men det er ikke likegyldig hvordan vi tjener disse pengene. Jeg mener at bedriftsledere som blindt jager kortsiktige gevinster, bidrar til å gradvis undergrave mulighetene for å skape verdier på et senere tidspunkt. Derfor ordet bærekraftig forretning. Eller som Björn Stigson, leder for organisasjonen World Business Council for Sustainable Development uttrykker det, ”en bedrift kan ikke lykkes i et samfunn som ikke fungerer”.

For oss som jobber i forsikringsbransjen, er det flere temaer som er spesielt aktuelle i arbeidet med CSR. Vi er svært opptatte av klimaet – endringer i værforholdene griper direkte inn i vår kjernevirksomhet i og med at risikobildet for kundene forandrer seg. Vi får nye og alvorlige skadetyper, i enkelte tilfeller i så stort omfang at forsikring som system kan bli utfordret. I TrygVesta gjør vi derfor flere ting for å bidra på veien mot lavkarbonsamfunnet – blant annet utvikling av ”grønne produkter”, klimarådgiving til våre kunder, bruk av energisparende byggløsninger og arbeid med å få færre flyreiser i konsernet.

Vi har også implementert kriterier knyttet til klima og samfunnsansvar i våre finansielle investeringer. I tillegg er vi opptatte av å drive en virksomhet som speiler samfunnet for øvrig, og vil gjerne rekruttere flere fagpersoner med minoritetsbakgrunn – vi engasjerer oss i debatten om fremtidens velferdssamfunn, og jobber aktivt med skadeforebygging (som for eksempel utplassering av enda flere livbøyer).

For å svare på spørsmålet i tittelen på dette innlegget – ja, ansvarlige samfunnsaktører kan drive lønnsomt. Faktisk tror jeg bedrifter som tenker bærekraft gjennom hele sin virksomhet, kommer til å bli mer lønnsomme enn sine konkurrenter over tid. Det jobber også vi også hardt med i TrygVesta!

Har lang og tro tjeneste gått ut på dato?

I forrige uke hadde jeg det privilegiet å dele ut Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste til tre medarbeidere i TrygVesta. Alle tre hadde jobbet hos oss i 40 år, siden sent på 60-tallet. Dette er et ganske uvanlig syn i norsk næringsliv i disse dager. De fleste arbeidstakere hopper mellom flere arbeidsgivere – lojaliteten er lav, og man går dit hvor mulighetene er best per dags dato.  

Torbjørg Molde, Inge Solheim og Margot Jørpeland fikk heder av konserndirektør Kjerstin Fyllingen i Bergen. (Foto: Tor Erik H. Mathiesen)

På den andre siden er dette bra. Næringslivet utvikler seg utrolig raskt, jeg vil nesten si raskere enn noen gang, og man har godt av å se forskjellige måter å gjøre ting på. Det styrker deg som arbeidstaker, og det kan gjøre deg bedre forberedt på å håndtere forandring – noe jeg tror er et nøkkeltema for å klare seg bra i fremtiden.

 

Men jeg tror allikevel ikke det er tid for avskrive ”gullklokkemedarbeiderne” helt. Det er ingenting i veien for at vi som bedrift ikke skal kunne tilby den sammen formen for variasjon og ulike arbeidsutfordringer internt, som man får ved å skifte arbeidsplass fra tid til annen. Dette handler også om gamle vaner, hvordan man ser på en arbeidstaker og det å utføre et godt dags arbeid.

Må alle ha samme utdanningsbakgrunn? Må alle jobbe i samme avdeling livet ut? Må man drive med det samme i flere tiår? Jeg har i et tidligere blogginnlegg skrevet at mangfold lønner seg, det gjelder ikke bare i forhold til kulturbakgrunn, men også på andre områder tror jeg. Folk er forskjellige, noen liker rutiner og faste arbeidsformer, andre foretrekker at det åpnes stadig nye dører.

Min ambisjon er at TrygVesta skal være en interessant arbeidsplass for begge (også for den generasjonen som mange har betegnet med bokstaven Y, og som nå for fullt er på vei ut i arbeidslivet). Jeg synes ikke vi skal slå oss til ro med at lojaliteten i arbeidslivet går ned, det er langt bedre å se på dette som en mulighet til å utfordre egen tilpasningsdyktighet.

Kan vi skape en arbeidsplass som er så interessant at lojaliteten kommer av seg selv, uavhengig av hvilke preferanser man har som arbeidstaker? Jeg er ganske sikker på at det er mulig, og ja, jeg er også ganske sikker på at TrygVesta fortsatt vil kunne dele ut Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste om 40 nye år!

Göran Persson og den skandinaviske trygghetsfølelsen

 

Å selge trygghet kan være ganske utfordrende til tider. Vi regner mye i forsikringsbransjen – kalkulatorene går varme når forskjellige typer risiko vurderes og veies. Spørsmålet er hele tiden om regnskapet vil gå opp når året er omme. Når du skal forsikre bilen, huset eller hunden – kan det være hundrevis av forskjellige faktorer som drar i alle retninger, samtidig som vi hele tiden må vurdere om forsikringen vil gi oss overskudd, eller om vi med høy sannsynlighet vil gå med tap.

Faksimile fra TrygVesta Magazine

Jeg tror mange glemmer nettopp det, at forsikring – som en helt vanlig annen butikk eller forretning – skal drives som nettopp dét. Å gå med overskudd er helt nødvendig for at vi skal kunne fortsette å fylle vår samfunnsfunksjon – nemlig å tilby deg og meg hjelp den dagen bilen blir bulket mot et tre (slik for eksempel en ikke helt ukjent golfspiller gjorde her om dagen), eller bedriften plutselig står med vann fra kjellergulv til kjellervindu. Det er helt riktig at vi har finansinntekter i tillegg – avkastning på de pengene som kommer inn fra kundene før vi betaler dem ut igjen i form av erstatninger – men grunnmuren vår vil alltid være dette regnestykket: Hvor mange kroner må betales ut for å erstatte ulike skader, hvor mange kroner kommer inn på konto fra deg og meg.

At en bedrift må gå med overskudd tror jeg de fleste har forståelse for. Det som ikke er like enkelt er når forsikringsselskapene må formidle avslag, begrensninger eller vanskelige skjønnsmessige erstatninger som del av selskapsdriften. Da er det mange som reagerer sterkt, spesielt når det er snakk om forsikring av liv og helse.

Tidligere statsminister i Sverige Göran Persson, formidler noen tanker om dette fenomenet i siste utgave av vårt TrygVesta-magasin  (se side 18 og 19). Han har også registrert at reaksjonene kan være sterke i møte med forsikringsbransjen – kanskje til og med så sterke at vi snakker om et eget skandinavisk fenomen? Kanskje engasjementet kan komme av en helt egen følelse av trygghet og risiko her opp i nord, en følelse som bunner i den velferdsstaten vi har vært så heldige å bli født inn i? Med utgangspunkt i sin erfaring som statsleder i Sverige gjennom 10 år, synes jeg Persson deler noen svært interessante tanker om dette temaet. God lesing!

Mangfold på arbeidsplassen vil lønne seg

I forrige uke kom jeg over en ”tweet” fra statsråd Audun Lysbakken, hvor han reklamerer for Integrering og mangfoldsdirektoratets ferske ”Integreringskart 2009”. Rapporten tar opp flere viktige tema, som lav yrkesdeltakelse for kvinner med innvandrerbakgrunn og at mange innvandrere er svært utsatte i nedbemanningsprosesser.  Også høyt utdannede personer med minoritetsbakgrunn  sliter med å komme inn i det norske arbeidslivet. Denne gruppen har tre ganger så høy arbeidsledighet som andre grupper med samme bakgrunn.

Dette er en problematikk som virkelig engasjerer meg, selv om jeg må være rask til å legge til at finansbransjen, som jeg er en del av, ikke akkurat er best i klassen til å rekruttere nordmenn med minoritetsbakgrunn. Det er synd. Ser vi noen år fremover, tror jeg faktisk arbeidsplasser med stort mangfold vil kunne levere bedre resultater enn sine konkurrenter i det samme markedet.

En større og større andel av fremtidens kjøpesterke kunder har minoritetsbakgrunn, og det er naturlig å spørre seg om våre produkter, tjenester, kundeoppfølging og så videre klarer å utnytte dette godt nok. Vi vet også at mangfoldige organisasjoner er gode til kreativitet og innovasjon – sentralt for å kunne tilpasse seg endrede markedsforhold og opprettholde gode resultater over tid. IBM har for eksempel jobbet med mangfoldsledelse i flere år, med stor suksess, også økonomisk.

Verden forandrer seg, og vi i finansbransjen må forandre oss med den. Endring tar tid, men vi må begynne nå. Temaet mangfold og inklusjon står høyt på dagsordenen hos oss i TrygVesta og jeg håper vi får noen positive resultater å vise til på dette området allerede neste år.

Klima for kostnadskutt

Interne klimatiltak er ikke bare bra for miljøet, men har også positiv påvirkning på lønnsomheten til bedrifter som tør å satse seriøst. I TrygVesta har vi de siste årene spart betydelige summer på våre ulike klimatiltak som mer bruk av videokonferanser og smartere oppvarming av hovedkontoret i Fyllingsdalen:

• Satsingen på videokonferanser har alene spart oss for rundt 110 millioner kroner de siste syv årene. Målt i utslipp sparer TrygVesta årlig klimaet for drøyt 500 tonn CO2.
• Varmepumpen med vann fra Ortuvannet som vi installerte i fjor høst, reduserer årlige utslipp fra hovedkontoret med 500 tonn CO2 samtidig som energibehovet i bygget reduseres med 70 prosent eller 1.830.000 kwh/år. Den årlige besparelsen av dette er på to millioner kroner.

Det er med andre ord god bedriftsøkonomi å være klimabevisst! Jeg mener nøkkelen ligger i å gjøre klimavennlige tilpasninger til en ryggmargsrefleks i bedriften. Da vil man oppleve at miljøvennlige tiltak ikke er enda en kostnadspost som tynger budsjettet, men snarere en smart måte å kutte kostnader på.

Jeg forteller mer om vår bruk av videokonferanser i denne lille presentasjonen laget av Tandberg som har levert utstyret vi benytter.

Hva med et ”klimagullkort” ?

I et tidligere innlegg argumenterer jeg for at det er kommunenes soleklare ansvar  å sørge for at det offentlige vann- og avløpsnettet fungerer som det skal. Jeg har imidlertid forståelse for at trange økonomiske rammer og mange trengende grupper kan gjøre det vanskelig for kommuner å prioritere mellom ulike tiltak.

Norske myndigheter har så langt ikke formulert tydelige overordnede målsettinger for klimatilpasning i Norge. Det er også gjort flere undersøkelser de siste årene som viser at arbeidet med å klimatilpasse norske lokalmiljø ikke står spesielt høyt på agendaen.

I følge den ferske rapporten ”Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge”, laget av forskningsinstitusjonen Cicero, opplever kommunene sin rolle i den nasjonale klimapolitikken som heller vag – det finnes en rekke eksempler på uklare regelverk og det hersker også stor usikkerhet om rollefordelingen mellom ulike nivåer i det offentlige.

Dette synes jeg er urovekkende! Klimaendringene er et faktum vi i stadig større grad må forholde oss til, og det er prekært for norske lokalsamfunn å starte arbeidet med tilpasning til endrede værforhold.

Klimaendringene kan faktisk få langt større økonomiske konsekvenser for det norske samfunnet enn den pågående finanskrisen vi opplever i dag. Derfor er uklare roller og manglende midler til kommunene mer dramatisk enn man kanskje skulle tro.

Regjeringen laget et gullkort for å redde likviditeten til de norske bankene – jeg tenker at det ikke er noe i veien for at statsminister Jens Stoltenberg kan utstede et nytt ”gullkort”. Denne gangen for å redde klimautsatte norske kommuner.

Slå ring om Natteravnene!

Etter 15 år med fredelige nattevandringer skjedde det utenkelige: I løpet av noen få måneder i vår ble to natteravner brutalt og uprovosert slått ned på ulike steder i Norge; i Moss og i Mandal. Jeg må innrømme at nyheten sjokkerte meg den gang – hvem i all verden kunne finne på å gå til angrep på en natteravn?

I forrige uke ble to tenåringer fra Mandal dømt til fengsel i henholdsvis to år / to år og tre måneder for legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter. I dag falt dommen i Moss, der gjerningsmannen ble dømt til fem måneders ubetinget fengsel. Strenge straffer, men jeg er glad for at domstolen her signaliserer alvoret i sakene.

Vi i TrygVesta har siden 1995 vært hovedsamarbeidspartner for nettverket på vel 500 Natteravn-grupper i Norge og bistår blant annet med sekretariat for disse. Aldri tidligere er det blitt rapportert at natteravnene, i sine lett gjenkjennelige gule jakker, er blitt utsatt for vold på sine vandringer. Natteravnene skal ved sin synlige tilstedeværelse, der ungdom ferdes i helgene, nettopp forhindre vold og annen kriminalitet. Derfor blir jeg spesielt opprørt når frivillige, som har gitt av sin fritid for å gjøre natten tryggere for alle, selv blir ofre for vold.

Natteravnene er mennesker som kan og vil være gode rollemodeller for barn og unge der de bor. Alle voksne med sunn fornuft kan bli natteravner. Jeg håper inderlig ikke at disse sakene vil skremme folk flest fra å bidra som natteravn. Alt tyder heldigvis på at sakene i Moss og Mandal er tilfeldige enkelthendelser, og at dette ikke representerer noen trend. Vi trenger uredde og engasjerte Natteravner ute i gatene!

På topp i forsikringsbransjen

TrygVesta ble nylig rangert som Nordens fremste skadeforsikringsselskap hva angår klimaarbeid. Å bli rangert på topp i bransjen er selvsagt veldig hyggelig og motiverer til videre innsats!

I TrygVesta har vi satt oss som mål å redusere våre egne CO2-utslipp med minimum 10 prosent innen utgangen av 2010. I tillegg arbeider vi med konkrete tiltak som skal stimulere kundene våre til å tenke og handle klimavennlig. Vi søker også et tett samarbeid med ulike offentlige myndigheter med hensyn til forebygging av skader. Forandringer i værsituasjonen vil føre til flere og mer krevende skader, og vil dermed påvirke hele bransjen internasjonalt. Dette griper direkte inn i vår kjernevirksomhet, og det er grunnen til at vi er ekstra engasjert i å få gjennomført så virkningsfulle klimatiltak som mulig.

Om undersøkelsen som rangerer nordiske forsikringsselskapers klimaarbeid:

• Undersøkelse ble gjennomført av konsulentselskapet CO2-focus for de fire nordiske bransjeorganisasjonene innen forsikring: Forsikring & Pension, Finanssialan Keskusliitto, Sveriges Forsäkringsforbund og Finansnæringens Hovedorganisajon.
• Undersøkelsen omfattet 67 selskaper, som til sammen har 77 % av forsikringsmarkedet i Norden.
• Fokus i undersøkelsen var klimarelaterte spørsmål knyttet til risikoanalyse, samarbeid med interessenter, motivasjon av forsikringstakere og krav til leverandører, investeringsstrategi, egen selskapsdrift og rapportering.
• TrygVesta ble rangert som nummer én i Norden for sitt samlede klimaarbeid.

 

 

 

Felles innsats for klimaet

Noen har spurt meg om hvorfor TrygVesta er så engasjert i klimaspørsmål. Fra et forsikringsmessig ståsted er det flere grunner til dette:

Det er ingen tvil om at klimaet er i endring. Vi har allerede registrert flere værrelaterte skader, og vi forventer og forbereder oss på at værforhold som før ble sett på som ekstreme unntak, blir langt mer vanlige. Dette griper rett inn i vår forretningsmessige kjerne, som handler om risikovurderinger og skadeforebygging.

Dessuten har undersøkelser vist at mange føler utrygghet rundt klimaendringene vi står overfor. Siden vi i TrygVesta lever av og for å levere trygghet til våre kunder, er det naturlig at vi engasjerer oss i disse utfordringene.

Nå kan du også engasjere deg! TrygVesta har nemlig lansert en liten kampanje, der du blant annet kan finne ut hvor mye du og dine venner kan spare av både Co2 og penger ved ulike enkle tiltak. Her som så ofte ellers, gjelder det at mange små ting i sum kan begynne å monne. Selv ble jeg f.eks.veldig overrasket over hvor mye du kan spare på å korte ned tiden i dusjen!

Gå på http://klima.trygvesta.no og sjekk selv!