Businessblogging!

I den siste utgaven av tidsskriftet Kapital presenteres leserne for verdens beste businessbloggere. På Times liste over de 25 beste og mest innflytelsesrike finansbloggene er det dessverre ingen nordmenn. Selv om vi henger litt etter, så har det de siste årene dukket opp flere interessante blogger blant næringslivsledere, som, i likhet med meg selv, ønsker å skape dialog rundt temaer de synes er viktige. Kapital nevner Terje R. Venold i Veidekke, Steinar J. Olsen i Stormberg, og Storebrands porteføljeforvalter Olav Chen, mens Petter A. Stordalen og Peter Warren trekkes frem som de mest profilerte norske businessbloggerne. De av dere som har tenåringsbarn har garantert hørt om Emilie Nereng, alias Voe, som er Norges mest populære blogger med tusenvis av lesere hver eneste dag. En mindre leserskare til tross, jeg mener businessbloggerne bidrar med viktige kontaktpunkter mellom folk flest og norske næringslivsledere.

På en blogg kan man formidle synspunkter mer eller mindre uten filter. Det er en direkte kanal til dere, våre lesere, som er en sammensatt gruppe, og representerer kunder, forretningspartnere, kolleger og andre interesserte. Det vi har på hjertet kan vi få sagt direkte til dere alle på én gang og med våre egne ord. Som Kapital skriver, kan businessbloggere ”kringkaste sine meninger på internett … uten at journalister bestemmer vinklingen eller legger premissene.”

Jeg setter stor pris på denne friheten og den direkte kontakten med leserne. Den dialogen som blogging potensielt kan skape vil være svært betydningsfull – fordi den åpner opp for direkte respons fra mennesker som har interesse for vårt selskap og vår bransje.

En blogg er en svært målbar kanal – jeg vet at det er mange som er her inne og leser, selv om det er få kommentarer. Derfor har jeg en oppfordring til dere alle: Kom igjen, legg igjen en kommentar og del dine tanker, ideer, perspektiver eller synspunkter med meg! Jeg kommer uansett til å fortsette å lufte ting jeg selv engasjerer meg i – og håper at flere av dere tar bladet fra munnen, og tør å legge igjen en kommentar eller mening.

Du er i så fall hjertelig velkommen til bloggosfæren!

Jeg foreslår ny påsketrafikkvettregel!

Fredag før palmehelgen er den store bulkedagen i påsken. Da skjer det rundt 15 prosent flere skader og uhell i trafikken enn på en vanlig vinterdag, viser analyser som noen av mine dyktige kolleger her i Tryg har utført.

Jeg vet av egen erfaring at mange har det svært travelt med å komme seg av gårde til en etterlengtet ferieuke på påskefjellet. Hard bruk av gasspedalen, uvettige og farlige forbikjøringer, uoppmerksomhet i bilkøen og generelt oppgiret tempo er nok noen av årsakene til at særlig fredag før palmehelgen topper skadestatistikken i påsketrafikken.

Det pussige er nemlig at vi ikke ser noen ny skadetopp 1. og 2. påskedag, når alle skal hjem igjen fra fjellet. Kanskje skyldes dette at vi har fått roet ned og tar tingene mer som de kommer, eller at trafikken rett og slett går så sakte at det i seg selv forebygger uhell?

Uansett foreslår jeg at vi innfører en ny ”påsketrafikkvettregel”: Ta det med ro til påskefjellet, senk skuldrene og ta jevnlige pauser om du skal kjøre langt. Er dere flere sjåfører i bilen så bytt gjerne på å kjøre. Det viktigste er å komme trygt frem til ditt bestemmelsessted.

Skru opp lyden!

Ha en god og trygg påske!

Kvinnehelse er fortsatt underprioritert

I helgen har jeg deltatt og holdt innlegg på Kvinnehelsedagene 2011, som ble arrangert av Norske Kvinners Sanitetsforening med støtte fra Tryg. Konferansen er et fantastisk initiativ fra NKS og en flott måte å styre oppmerksomheten mot kvinneforskningen i et kjønnsperspektiv.

Utfordringene knyttet til kvinners økende sykefravær er noe av det jeg personlig er mest interessert i. Ikke bare for vår egen organisasjons skyld, selv om vi selvsagt ønsker flest mulig friske medarbeidere – men også for samfunnet rundt oss. Jeg er, som jeg har skrevet tidligere på bloggen, svært opptatt av begrepet samfunnsansvar, og moderne samfunnsansvar handler om å finne vinn-vinn-situasjoner. Økt fokus på kvinners helse passer perfekt inn i dette perspektivet – det er bra for samfunnet og det er bra for Tryg – og vårt samarbeid med NKS gir oss god anledning til å bidra inn i arbeidet.

I februar var det en del debatt og medieoppmerksomhet omkring hvorfor kvinners sykefravær har økt de siste 30 årene, mens sykefraværet for menn har holdt seg noenlunde stabilt. Dette gjelder for alle yrker og kurven er dessverre stigende. Som forsikringsselskap registrerer vi også denne utviklingen. Foranledningen for debatten var en artikkel fra to SSB-statistikerne, Andreas Ravndal Kostøl og Kjetil Telles, om sammenhengen mellom sykefravær og kjønn. De fant at tradisjonelle forklaringer knyttet til morsrollen, økt yrkesdeltagelse, større andel av husarbeidet, større pliktfølelse eller lavere yrkesmoral ikke ser ut til å være tilfredsstillende forklaringer på det økte sykefraværet. Så hva kan da være årsaken?

Kan det være at det skjuler seg noen forklaringsfaktorer i alt det vi ikke vet om kvinners helse? Jeg tror det.

Mannen har vært regnet som ”Normalpersonen” innen medisinsk forskning. Derfor har det blitt forsket for lite på lidelser som rammer kvinner spesielt, og det blitt forsket for lite på kvinner som rammes av sykdommer som også rammer menn. For mange typer lidelser vet vi at det finnes kjønnsforskjeller. Dette gjelder for eksempel for hjerte- og karsykdommer, som er en av de hyppigste dødsårsakene for både kvinner og menn. For meg, som representerer en bransje der risikovurderinger står sentralt, er dette alarmerende fakta.

Ved hjerteinfarkt har kvinner ofte symptomer som er ansett som atypiske fordi diagnosestandarden hovedsakelig ble fastsatt på bakgrunn av forskning på menn. Dermed risikerer altså kvinnelige pasienter at sykdommen oppdages for sent. Det samme problemet finnes i forskningen på medisiner. Så hvis hjerteinfarktene oppdages i tide, så risikerer disse kvinnene likevel å bli feilbehandlet.

Jeg kjenner jeg blir ganske provosert av det fortsatt er slik i 2011!

Heldigvis er Norge et av de landene som har kommet lengst. Det har blitt opprettet flere sentre for kvinnehelse og det forskes stadig mer på kvinner. Denne utviklingen må fortsette. For uansett hva vi måtte mene om hva årsaken kan være til kvinners sykefravær, så er det vanskelig å være uenig i Kostøl og Telles konklusjon: Vi trenger mer kunnskap for å komme frem til gode tiltak som reduserer kvinners sykefravær.