Jeg fikk på vegne av Tryg overrakt et flott lysglass med Bergen kommunes offisielle segl. Det skal brenne hver dag frem til jul ved kantinedisken. Hennes improviserte hilsen til alle vi kolleger i kantinen viser oss at vi og bergessamfunnet er heldig som har en ordfører som står på hele døgnet for oss!

Det var en glede å gratulere deg som ordfører, Trude! Takk for flott inspirasjon og innsats for byen og næringslivet, og lykke til i fortsatt viktig arbeid!

Ps! Hvorfor invitere ordføreren her, tenker du kanskje? Det har alt å si for en arbeidsplass at den finner sin naturlige plass i lokalsamfunnet. I Tryg har vi hatt vår naturlige havn med norsk hovedkontor i Bergen siden vi startet opp i Strandgaten på to rom og kjøkken i 1880. Så Bergen kommune + Tryg Forsikring =”sant” med gode og viktige verts-relasjoner i alle år. Derfor var det ekstra kjekt at Trude ville komme og besøke oss i denne hektiske førjulstiden!

 En fersk masteroppgave fra Norges Handelshøyskole i Bergen viser fallende aksjekurs i dagene etter en bedrift annonserte at de kun investerer i sosialt og miljømessig ansvarlige prosjekter. Studien omhandler imidlertid ikke de langsiktige fordelene ved samfunnsansvar. Mannen bak oppgaven, Jon Henry Rosseland, tror det må statlig regulering til for å få bedrifter mer opptatt av miljø og sosial velferd.

Tenke det, ville det, gjøre det
Tryg er en nordisk organisasjon. Vi følger dansk lov når det gjelder rapportering om samfunnsansvar. I Danmark er alle store bedrifter pålagt å rapportere tiltak som omfatter frivillig samfunnsansvar. Norge kommer nå etter. Et lovforslag om dette ligger for tiden til behandling hos Finansdepartementet. Til nå har regjeringen ført en politikk der de har håpet at om de tilrettelegger godt nok for bærekraftig drift, vil bedriftene selv ta initiativet for å legge om kursen.

De har nå endret taktikk. Dersom forslaget går igjennom, vil alle store norske bedrifter være lovpålagt å rapportere frivillig sosialt og miljømessig engasjement. Dette betyr ikke at alle store norske bedrifter vil øke sitt samfunnsansvarlige engasjement, men det betyr at de må ta stilling til hva de allerede gjør eller ikke gjør – i full åpenhet.

Det er viktig at staten legger føringer for utstrakt samfunnsansvar innenfor næringslivet. Konkurransefordelene ved samfunnsansvar kan synes mindre for mellomstore norske bedrifter enn for internasjonale virksomheter der samfunnsansvar er en forventet integrert del av forretningsdriften. Det er imidlertid vesentlig at politikerne kommer på banen og gir tydelige signaler om hvilken retning norsk næringsliv skal bevege seg – uansett størrelse.

Langtidsperspektiv er nøkkelen
I Tryg har vi arbeidet lenge med samfunnsansvar og satset på bærekraftige investeringer. Vi har et langtidsperspektiv som gir oss muligheten til å se lønnsomhet i bærekraftig drift. Dersom en investor kun har et korttidsperspektiv på sine investeringer kan jeg forstå at annonsering om tilslutning til et sett av sosiale og miljømessige prinsipper kan virke mindre attraktivt fra markedets side.

For å forsikre at vi investerer i tiltak som er hensiktsmessige både for Tryg OG for samfunnet, måler og rapporterer vi resultater og fremdrift. Dette tar tid og koster penger – i et korttidsperspektiv. I et langtidsperspektiv derimot er avkastningen et bedre omdømme som igjen gir oss tilgang på de beste hodene, reduserer risiko gjennom god dialog med alle interessenter, og sikrer åpenhet gjennom rapportering som bør gi større tillit hos investorer med langtidsperspektiv.

Det er vesentlig at staten også tilrettelegger slik at det lønner seg for norske bedrifter å gripe mulighetene som samfunnsansvar faktisk gir. Det bør i det hele tatt være mer attraktivt å drive bærekraftig enn å ikke gjøre det!

Innlegget er et svar til artikkelen Samfunnsansvar gir kursfall på børsen fra Aftenposten.

En høyesterettsdom fra 2007 frifant Stavanger kommune for ansvar i forbindelse med en slik oversvømmelse, selv om det var åpenbart at ledningsnettet i kommunen ikke var tilstrekkelig vedlikeholdt eller dimensjonert for styrtregn. Denne dommen ble førende i ansvarsfordelinger og kommunene har derfor kunnet fraskrive seg ansvar for flomskader grunnet underdimensjonering og utilstrekkelig vedlikehold av avløpsnettet.

Dette har til nå kostet huseiere og forsikringsselskaper store beløp. Forsikringsbransjen har ment at dette er urimelig, og mange kunder har også vært uforstående til denne praksisen.

Nå har det imidlertid kommet en ny høyesterettsdom med føringer som fratar kommunene muligheten til ansvarsfraskrivelse i slike saker. I denne ferske dommen har Høyesterett justert sin egen lovanvendelse fra 2007 på en måte som åpner for at kommunen ved reglement for avløpsanlegg ikke lenger kan fraskrive seg det objektive ansvaret for skader som skyldes utilstrekkelig vedlikehold.

Egentlig er jo dette ganske logisk: Når en huseier er pålagt å knytte seg til et offentlig avløpsnett der han verken har kontroll med eller mulighet for å påvirke tilstand og kapasitet, er det etter min mening både riktig og naturlig at Høyesterett nå plasserer ansvaret hos dem som faktisk kan gjøre noe med dette, nemlig kommunene.

Jeg er overbevist om at dette vil gi kommunene nye incentiver for å bedre vedlikehold av kloakknettet og at vi som følge av dette vil oppleve færre skader på boliger. Alle landets huseiere, samt de som bor i hage- og sokkelleiligheter, har dermed gjennom denne dommen fått et bedre vern.

Klimaendringer skjer og denne dommen er viktig fordi vi trenger en fornyelse av regelverket rundt ansvarsfordeling etter vannskader som tar høyde for disse endringene og plasserer ansvaret hensiktsmessig for samfunnet. Regjeringens klimamelding er på trappene, og vi regner med at det her kommer til å stå en del om nettopp behovet for oppgradering av vann- og avløpsnettet. Vi i forsikringsbransjen bidrar gjerne med vår kompetanse og skadestatistikk, men kommunene må også tilføres ressurser slik at de kan være i forkant av utviklingen og ikke blir halsende etter som ofte er tilfellet nå.

Nå er jo ikke forretningsområdet helt ukjent for meg, siden jeg hadde ansvar for Privat & Næringsliv for Tryg i Norge frem til 2009. Men min erfaring er likevel at det er lettere å få både direkte og ”usminkede” tilbakemeldinger, og gode innspill når du er fysisk til stede ute hos kundene. Du får også bedre inntrykk av hvor skoen eventuelt trykker. Og så er det jo både interessant og hyggelig – vi har utrolig mange spennende kunder og dyktige medarbeidere, som det er givende å bli bedre kjent med i en annen setting enn bare inne på kontoret.

Hos Kongshavn Industrier fikk jeg treffe daglig leder Kåre Abrahamsen. Han fortalte meg at han var gjennomgående godt fornøyd med både dekninger, service og oppfølging hos Tryg. Kongshavn Industrier har mer enn 40 års erfaring med utvikling, design og produksjon av utstyr til skipsindustrien. De siste 20 årene har også oljeindustrien blitt en viktig kunde. Totalt har bedriften i underkant av 50 ansatte.

Det er lettere å få direkte tilbakemeldinger og gode innspill når du er fysisk til stede ute hos kundene. Her er jeg sammen med bedriftsrådgiver Gunnar Damm fra Tryg på besøk hos Kåre Abrahamsen i Kongshavn Industrier.

Både Kåre og jeg er enige om at det å bygge solide relasjoner til kundene er ekstra viktig i våre bransjer.  Jeg har flere kundebesøk på gang utover høsten, både i Norge og i Danmark. Spesielt ser jeg frem til å besøke to landbruksbedrifter i Århus senere i høst. Det er lærerikt og inspirerende å se kundene i øynene!

Mangfold og inkludering er et viktig tema som vi prioriterer høyt i Tryg. Jeg syntes det er svært positivt at regjeringen tar tak i debatten – og styrer den i en enda mer konstruktiv retning. For å kunne møte utfordringene vi står ovenfor, er det helt essensielt å ha riktig fakta på bordet. Bare slik kan næringslivet og regjeringen sammen bidra til gode løsninger.

Integrering i Norge er i positiv utvikling. Men det finnes fortsatt noen viktige utfordringer som krever oppmerksomhet. Sysselsettingen i Norge er høyere enn de fleste andre land i Europa, både blant innvandrere og i hele befolkningen. Jeg er spesielt opptatt av hvordan kvinner med innvandrerbakgrunn kan få muligheten til å delta i arbeidslivet på linje med andre. 57 prosent av kvinner med innvandrerbakgrunn er i arbeid, mot 67 prosent av kvinner i resten av befolkningen. Ledigheten er høyere blant kvinner enn menn, og spesielt problematisk er det for kvinner fra enkelte asiatiske og afrikanske land. Dette er et viktig satsningsområde for regjeringen, men ikke minst er det viktig at vi i næringslivet tar grep om situasjonen og jobber aktivt med de mulighetene vi har til å gjøre en forskjell.

Å ansette kvinner eller menn med minoritetsbakgrunn er ikke veldedighet, det er heller en mulighet. Både for arbeidsgivere og ansatte. En mulighet for innovasjon og nytenkning. En mulighet for større markedsandeler og høyere profittrate. Det er en mulighet for å øke mangfoldet og danne en bedriftskultur som våger å se verdien i annerledeshet. I Tryg har vi satt i gang flere prosjekter for å gripe denne muligheten og øke mangfoldet i vår organisasjon.  I en verden i kontinuerlig endring trenger vi mennesker med andre syn og tilnærminger til utfordringene vi står ovenfor. Dette er et viktig satsningsområde i møte med nye tider – både for oss i Tryg og for resten av næringslivet.

Det ser ut til at mindre steder klarer å integrere bedre enn større steder. I mindre byer har man større anledning til å se hverandre, omgås og bli kjent. Mindre steder har fordeler som skaper både forståelse og inkludering. Vi i Tryg, som har hovedkontor her i Bergen, merker noe av denne effekten. Vi merker større nærhet til folk flest, til kommende arbeidstakere, til kommunen og det øvrige næringslivet på stedet enn man gjør i hovedstaden. Den gode dialogen med partnerne rundt oss gir oss mange gleder og positive bidrag til forretningsdriften. Den effekten tror jeg også vi nyter godt av i integreringsøyemed her i byen.

For Bergens del tror jeg også at byens historie som handelssentrum og sjøfartsby har skapt en kultur for åpenhet, og en anerkjennelse at også mennesker fra fremmende steder er en ressurs. I dag kommer både asylsøkere og arbeidssøkende mennesker fra utlandet til Bergen. Vårt rike næringsliv, som trenger arbeidskraft med ulike typer kompetanse, gir mange av disse mulighet til å ta del i arbeidslivet og få delta i det norske samfunnet.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er per i dag ingen norske kommuner som har lykkes med problemfri integrering. Også Bergen har sine utfordringer. Noen av disse må løses av det offentlige, men jeg synes vi som representerer næringslivet i Bergen også bør ta vår del av ansvaret. Jeg er overbevist om at de aller aller fleste menneskene som kommer til Norge, har et ektefølt ønske om å ta del i samfunnet og kunne leve av eget arbeid. For at vi som arbeidsgivere skal kunne bruke deres kompetanse, kan det hende vi må tenke litt annerledes enn vi pleier. Men er vi villige til det, er jeg overbevist om at vi får spennende, kompetente arbeidstakere, ofte med nye innfallsvinkler og ideer!

Vi i Tryg er midt i en spennende reise mot en mer mangfoldig arbeidsplass. Jeg tror Bergen har alle forutsetninger for å ha en åpen og sunn debatt om inkludering – en debatt om både det offentliges og det privates bidrag. Den blir vi gjerne med på!

I følge Porter og Kramer kan en bedrift skape felles verdier på tre ulike måter:

1.     Utnytte kundebehov – for eksempel innenfor helse, sikkerhet, utdanning, eller infrastruktur – som grunnlag for en ny og utvidet strategisk tilnærming til produkt- og markedsutvikling intern i bedriften.

2.     Gå systematisk gjennom hele bedriften verdikjede, og tenke nytt ved blant annet å ta på seg miljø- og HMS-brillene. Målet er bedre utnyttelse av eksisterende ressurser.

3.     Bygge opp relevante lokale kompetanseklynger i bedriftens geografiske nærhet. Disse kan bestå av andre bedrifter, akademiske institusjoner, handelsorganisasjoner og standardiseringsorganisasjoner.

Relativt akademisk tenker du kanskje, men Porter og Kramer refererer til flere konkrete eksempler, blant annet den norske gjødselsprodusenten Yara. Selskapet har investert 60 millioner dollar i veier og havner i Afrika, for å lage transportkorridorer i Mosambik og Tanzania. Investeringen gir lokale bønder enklere tilgang på gjødsel og transport av ferdige avlinger til markedene. På samme tid utvider Yara sine gjødselmarkeder og øker salget. Vinn-vinn med andre ord.

I Tryg setter vi innovasjon høyt – og vi forsøker å lete opp denne type verdiskapende møter mellom business og samfunn. Vårt samarbeid med Natteravnene er et godt eksempel synes jeg. Områdene som får jevnlige besøk av ravnene blir tryggere for folk flest (kanskje spesielt ungdom) – samtidig som Tryg sørger for færre skader som må erstattes økonomisk, vi får verdifull kunnskap om de enkelte lokalmiljøene og innspill til nye kundebehov.

Et annet godt eksempel er samarbeidet vårt med Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Foreningen arbeider for økt forskning på kvinnehelse. Lite forskning på feltet har medført dårlig kunnskap om kvinners symptomer ved alvorlige sykdommer som rammer begge kjønn, som for eksempel hjerte- og karsykdommer. Vår støtte til NKS bidrar til mer forskning på feltet, noe som er bra både for samfunnet (mer kunnskap og bevissthet) og Tryg (færre skader).

CSV er et konsept som passer godt for oss i Tryg - det virker logisk og passer med vår tenkning. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få flere gode vinn-vinn-eksempler å vise til i årene som kommer. Jeg har ingen konkrete nyheter å komme med akkurat på stående fot, men det er et faktum at næringslivet både internasjonalt og i Norge blir stadig med oppmerksomme på verdiskapingspotensialet i godt samfunnsansvar. Det skal vi være med på!

Noe av det som har slått meg etter tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli i år, er nettopp hvordan kunnskap både kan brukes og misbrukes. Drapsmannen brukte detaljkunnskap til å planlegge terroren, lage bomber og sette de grufulle handlingene ut i live. Politiet brukte kunnskap, gjennom egne ansatte, forskere og analytikere – da de pågrep ham, når de nå etterforsker hva som egentlig skjedde og når de forhindrer nye tragedier i å skje.

Ser vi 20 år tilbake i tid, hadde ingen hørt om sosiale medier, klimaendringer eller kampen mot terror. De alle fleste var opptatt av den gryende konflikten i det tidligere Jugoslavia, og var redde for hvordan den kunne spre seg til Nord-Europa. Ingen vanlige mennesker ante noe om internett, og PowerPoint-presentasjoner var også ukjent.

Vi vet i dag lite om hvilke problemer vi kommer til å stri med om 30 år. Kanskje er all oljen vår pumpet opp. Mange av bedriftene som blir arbeidsplassene til dagens studenter, er ikke etablert. Kanskje kjenner vi heller ikke til teknologien eller samfunnstrendene som legger grunnlaget for akkurat den jobben de kommer til å ha om ti år. Men vi vet følgende: Vi trenger mennesker med kunnskap. Selv om kunnskap kan misbrukes, er det stort sett et gode både for den enkelte og resten av samfunnet. Og ikke bare for den kompetansen man vil sitte på i øyeblikket. Noe av det viktigste en vil lære gjennom studiene, er en måte å tenke på – og en måte å lære på.

I gamle dager tok man et svennebrev, og sa at man var utlært. Nå er vi nødt til å lære hele livet. En klok mann har sagt: “Den som tror han er ferdig utdannet, er ikke utdannet, men ferdig”. Fremtidens analfabeter blir de som ikke er i stand til å lære, til å kvitte seg med gamle forestillinger og lære på nytt.

Jeg har selv tatt en mastergrad i voksen alder. Der lærte jeg en rekke interessante ting jeg har hatt god bruk for i min nåværende jobb som sjef for forsikringsselskapet Tryg her i Norge. Jeg hadde savnet det fundamentet en slik høyere utdanning gir. Faglig, ja, men også i sosiale sammenhenger. Utdanning fungerer nemlig som en døråpner. Du er automatisk klarert i mange sammenhenger. Men fortsatt mener jeg det viktigste av alt med utdanningen er at du har lært deg å ta til deg kunnskap, sortere den, og omsette den til noe arbeidslivet har bruk for. Det forandrer seg aldri. Det gir deg mestring i møtet med det ukjente. Og det vil gi deg muligheter hele livet.

På min egen arbeidsplass er vi opptatt av den tryggheten utdanning skaper. De av dere som har lest litt historie, husker kampene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere på 1930-tallet, som stammet fra Karl Marx’ ideer om det skjeve maktforholdet mellom bedriftseierne og arbeiderne. Bedriftseierne eide produksjonsmidlene; fabrikker, maskiner og utstyr til produksjon av varer. Bedriftseierne tok seg atskillig mer betalt for arbeidskraften som var lagt ned i varen enn hva arbeideren fikk i lønn. Arbeiderne hadde bare sine egne hender, de gjorde enkle arbeidsoppgaver, de kunne lett byttes ut, og sto avmektige overfor sine sjefer. Det skapte frustrasjon og konflikt.

De som tar høyere utdanning og går inn i arbeidslivet i dag er i en helt annen posisjon. De eier produksjonsmidlene selv, fordi det arbeidsgiverne trenger ligger i hodene deres. Hver enkelt vil gå ut av studiene med en spesialkompetanse, med erfaringer de selv har gjort seg, mikset med kunnskap arbeidslivet har behov for. De kan ikke byttes ut uten videre, og mange vil oppleve at arbeidsgivere vil sloss om å få tak i deres kompetanse.

Å velge å ta utdanning gjør en til herre i eget liv. For å si det litt med min egen fagterminologi er høyere utdanning den viktigste forsikringen man tegner for god velferd hele livet.

Dagens studenter står overfor en enorm mulighet. De vil de neste årene få muligheten til å påvirke hvilket Norge vi skal ha. De vil utvikle tankegods som påvirker holdninger, som gir teknologiske muligheter, som påvirker enkeltmenneskers helse og velferd. Det er et stort ansvar, men mest av alt en unik mulighet – bruk den!

Flere internasjonale medier har skrevet at Norge mistet sin uskyld fredag for litt over en uke siden. Hvis de tolker uskyld som åpenhet, demokrati, felleskap, ubevepnet politi, samhold og følelse av trygghet hos folk flest så viser de siste 10 dagene at de tar feil. Tvert i mot tror jeg Norge har reagert motsatt av hva mange andre land ville gjort  – med økt samhold, økt vekt på åpenhet, demokrati og felleskap. Verdier som alltid har vært viktige i det moderne norske samfunnet, og som etter denne sommeren kommer til å bli enda viktigere ”buemerker” for landet vårt.

Kort tid etter det første terroranslaget gikk det rykter om ulike mulige gjerningsmenn. Det var mange spekulasjoner, de aller fleste sirklet rundt radikale muslimske grupper. Jeg må si alle norske politikere med Jens Stoltenberg i spissen, leder for AUF som selv var på Utøya, Eskil Pedersen, og ikke minst det norske Kongehuset har vist en verdighet og ro i en kritisk periode som er både imponerende og rørende. Jeg synes det er svært betryggende at vi i en så vanskelig situasjon reagerer med å forsterke samfunnselementene vi er så stolte av. Det er et tegn på at nordmenn ikke har latt trygghetsfølelsen forsvinne på grunn en gal manns verk. Det er et tegn på at vi ikke lar terroren vinne.

Akkurat det har gjort meg svært lettet og glad. Det er ingen tvil om at vi lever gode liv her oppe i det høye nord. Vi som jobber med risiko hver dag vet at det fortsatt ikke er ufarlig å leve – en bilulykke kan ramme alle, en brann kan oppstå, et jordras kan løsne. Svært tragiske hendelser for de som rammes, men ting det er mulig å sikre seg relativt godt mot. I forsikringsbransjen jobber vi hver dag med å redusere hverdagsrisikoer som dette, og vet at risiko kan kontrolleres. Men man kan ikke kontrollere en gal manns verk. Og nettopp derfor er det så betryggende å se anslagsvis 200 000 mennesker møte opp foran Rådhuset i Oslo for å gå i rosetog bare noen dager etter at politiet anbefalte Oslo-borgerne å unngå forsamlinger og holde seg borte fra sentrum. Folk har ikke latt trygghetsfølelsen vi nyter godt av i Norge forsvinne på grunn av terroranslaget – Norge har ikke latt seg skremme.

August vil bli en vanskelig måned, med mange begravelser og avskjeder. Tankene går først og fremst til de mange pårørende og berørte bak denne ufattelige tragedien.  Slik jeg ser det, er det beste vi kan gjøre å vise omsorg for hverandre, og sakte men sikkert gå tilbake til hverdagen. Det beste vi kan gjøre er å leve våre liv som vi ellers ville gjort. Da taper nemlig terroren sitt aller aller viktigste virkemiddel; frykten for hva som venter rundt neste hushjørne.

Trygghet er Trygs merkevare. For oss er det viktig å spørre om kundene våre føler seg trygge i alle møter med oss, det være seg på nettsider, på telefonen eller i direkte møter med våre salgskonsulenter. Reiseappen jeg skrev om i et tidligere innlegg her på bloggen er et av mange mulige svar på dette spørsmålet. Jeg tror det blir viktigere og viktigere å møte folk på deres arenaer, og tilby nyskapende tjenester som utvider trygghetstilbudet som ligger i kjernen av vår virksomhet.

Nylig ble Petter Stordalen og Bjørn Kjos kåret til to av Europas ti beste ledere i reiselivsbransjen. Stordalen høstet også mange lovord i konkurransen World Entrepreneur of the Year i Monte Carlo, der han nådde nesten helt til topps (kun slått av en kvinne, Olivia Lum). BIs rektor Tom Colbjørnsen kommenterte reiselivsledernes suksess i DN 30. mai:

”De to lederne virker begge mer opptatt av ”getting it right”, enn ”getting rich”. Når begge allikevel har blitt rike, og sikkert setter stor pris på det, skyldes det mer et genuint engasjement for å skape business til glede for kunder og ansatte, enn jakt etter størst mulig profitt og aksjonærverdier.”

Colbjørnsen henviser til det som kalles lønnsomhetsparadokset. Aggressiv forfølgelse av finansielle mål gir ikke svar på hvilke opplevelser kunden egentlig ønsker, og på sikt vil det gå utover lønnsomheten. For Stordalen og Kjos er det nettopp kundenes opplevelser som står i sentrum, enten det dreier seg om avslapping på et spahotell eller enkel bestilling av rimelige flybilletter.

Dette kan andre tjenesteytende bedrifter lære av. For å gjøre det lettere, settes nå slik kunnskap i system. 5.mai åpnet Senter for tjenesteinnovasjon (CSI) ved NHH. Senteret er ett av syv nye nasjonale sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), utnevnt av Norges forskningsråd, og er det første av sitt slag innenfor samfunnsvitenskapelig forskning på innovasjon.

Tjenesteinnovasjon blir stadig viktigere, noe tallenes tale vitner om. I vestlige land utgjør tjenesteytelser mer enn 70 prosent av verdiskapingen og mer enn 80 prosent av sysselsettingen. Til tross for dette har innovasjonsforskningen fokusert i all hovedsak på vareproduserende sektor. Det vil CSI endre på.

Kunde- og merkevareopplevelsen av tjenester er en av fire hovedutfordringer som senteret har pekt ut som spesielt viktig for tjenesteinnovasjon, og som det vil bli brukt mye forskningstid på de neste to årene. Målet er å øke kvaliteten, effektiviteten og den kommersielle suksessraten til norske tjenestebedrifters innovasjonsaktiviteter. Dette var rett og slett noe Tryg måtte bli med på, og som vi gleder oss til å bidra inn i. Forsikringsbransjen er ikke kjent for være overdrevent innovativ – det gjør vi gjerne noe med på sikt!