Å løpe etter egen hale

Avkastning på investering i samfunnsansvar kan ikke måles i et korttidsperspektiv. Det er tvert om en forpliktelse og investering som gir avkastning over tid. Investorer er av natur kortsiktige, men samfunnsansvar handler om langsiktig arbeid.

 En fersk masteroppgave fra Norges Handelshøyskole i Bergen viser fallende aksjekurs i dagene etter en bedrift annonserte at de kun investerer i sosialt og miljømessig ansvarlige prosjekter. Studien omhandler imidlertid ikke de langsiktige fordelene ved samfunnsansvar. Mannen bak oppgaven, Jon Henry Rosseland, tror det må statlig regulering til for å få bedrifter mer opptatt av miljø og sosial velferd.

Tenke det, ville det, gjøre det
Tryg er en nordisk organisasjon. Vi følger dansk lov når det gjelder rapportering om samfunnsansvar. I Danmark er alle store bedrifter pålagt å rapportere tiltak som omfatter frivillig samfunnsansvar. Norge kommer nå etter. Et lovforslag om dette ligger for tiden til behandling hos Finansdepartementet. Til nå har regjeringen ført en politikk der de har håpet at om de tilrettelegger godt nok for bærekraftig drift, vil bedriftene selv ta initiativet for å legge om kursen.

De har nå endret taktikk. Dersom forslaget går igjennom, vil alle store norske bedrifter være lovpålagt å rapportere frivillig sosialt og miljømessig engasjement. Dette betyr ikke at alle store norske bedrifter vil øke sitt samfunnsansvarlige engasjement, men det betyr at de må ta stilling til hva de allerede gjør eller ikke gjør – i full åpenhet.

Det er viktig at staten legger føringer for utstrakt samfunnsansvar innenfor næringslivet. Konkurransefordelene ved samfunnsansvar kan synes mindre for mellomstore norske bedrifter enn for internasjonale virksomheter der samfunnsansvar er en forventet integrert del av forretningsdriften. Det er imidlertid vesentlig at politikerne kommer på banen og gir tydelige signaler om hvilken retning norsk næringsliv skal bevege seg – uansett størrelse.

Langtidsperspektiv er nøkkelen
I Tryg har vi arbeidet lenge med samfunnsansvar og satset på bærekraftige investeringer. Vi har et langtidsperspektiv som gir oss muligheten til å se lønnsomhet i bærekraftig drift. Dersom en investor kun har et korttidsperspektiv på sine investeringer kan jeg forstå at annonsering om tilslutning til et sett av sosiale og miljømessige prinsipper kan virke mindre attraktivt fra markedets side.

For å forsikre at vi investerer i tiltak som er hensiktsmessige både for Tryg OG for samfunnet, måler og rapporterer vi resultater og fremdrift. Dette tar tid og koster penger – i et korttidsperspektiv. I et langtidsperspektiv derimot er avkastningen et bedre omdømme som igjen gir oss tilgang på de beste hodene, reduserer risiko gjennom god dialog med alle interessenter, og sikrer åpenhet gjennom rapportering som bør gi større tillit hos investorer med langtidsperspektiv.

Det er vesentlig at staten også tilrettelegger slik at det lønner seg for norske bedrifter å gripe mulighetene som samfunnsansvar faktisk gir. Det bør i det hele tatt være mer attraktivt å drive bærekraftig enn å ikke gjøre det!

Innlegget er et svar til artikkelen Samfunnsansvar gir kursfall på børsen fra Aftenposten.

Lønnsomt samfunnsansvar

Jeg har skrevet flere innlegg om bedrifters og Trygs samfunnsansvar her på bloggen, og dette blir garantert ikke det siste. Corporate Social Responsibility (CSR) er et tema i stadig utvikling. I 2006 lanserte strategiguru Michael E. Porter og Mark R. Kramer et nytt konsept som tok arbeidet med bedriftenes samfunnsansvar et skritt lenger. Felles verdiskapning for næringsliv og samfunn (såkalt Creating Shared Value – eller CSV) handler ikke kun om veldedighetsprosjekter med en løs tilknytning til virksomheten. CSV handler om hard core business, altså om å skape økonomisk verdi ved å løse samfunnets viktigste utfordringer og behov – rett og slett en ny og mer sofistikert måte å forstå kapitalisme og verdiskaping på. Denne ideen relanserte de i Harvard Business Review tidligere i år.

I følge Porter og Kramer kan en bedrift skape felles verdier på tre ulike måter:

1.     Utnytte kundebehov – for eksempel innenfor helse, sikkerhet, utdanning, eller infrastruktur – som grunnlag for en ny og utvidet strategisk tilnærming til produkt- og markedsutvikling intern i bedriften.

2.     Gå systematisk gjennom hele bedriften verdikjede, og tenke nytt ved blant annet å ta på seg miljø- og HMS-brillene. Målet er bedre utnyttelse av eksisterende ressurser.

3.     Bygge opp relevante lokale kompetanseklynger i bedriftens geografiske nærhet. Disse kan bestå av andre bedrifter, akademiske institusjoner, handelsorganisasjoner og standardiseringsorganisasjoner.

Relativt akademisk tenker du kanskje, men Porter og Kramer refererer til flere konkrete eksempler, blant annet den norske gjødselsprodusenten Yara. Selskapet har investert 60 millioner dollar i veier og havner i Afrika, for å lage transportkorridorer i Mosambik og Tanzania. Investeringen gir lokale bønder enklere tilgang på gjødsel og transport av ferdige avlinger til markedene. På samme tid utvider Yara sine gjødselmarkeder og øker salget. Vinn-vinn med andre ord.

I Tryg setter vi innovasjon høyt – og vi forsøker å lete opp denne type verdiskapende møter mellom business og samfunn. Vårt samarbeid med Natteravnene er et godt eksempel synes jeg. Områdene som får jevnlige besøk av ravnene blir tryggere for folk flest (kanskje spesielt ungdom) – samtidig som Tryg sørger for færre skader som må erstattes økonomisk, vi får verdifull kunnskap om de enkelte lokalmiljøene og innspill til nye kundebehov.

Et annet godt eksempel er samarbeidet vårt med Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Foreningen arbeider for økt forskning på kvinnehelse. Lite forskning på feltet har medført dårlig kunnskap om kvinners symptomer ved alvorlige sykdommer som rammer begge kjønn, som for eksempel hjerte- og karsykdommer. Vår støtte til NKS bidrar til mer forskning på feltet, noe som er bra både for samfunnet (mer kunnskap og bevissthet) og Tryg (færre skader).

CSV er et konsept som passer godt for oss i Tryg - det virker logisk og passer med vår tenkning. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få flere gode vinn-vinn-eksempler å vise til i årene som kommer. Jeg har ingen konkrete nyheter å komme med akkurat på stående fot, men det er et faktum at næringslivet både internasjonalt og i Norge blir stadig med oppmerksomme på verdiskapingspotensialet i godt samfunnsansvar. Det skal vi være med på!

Har vi blitt oss selv nok?

Jordskjelvet på Haiti har den siste tiden fylt nyhetssendingene på TV med reportasjer om mennesker som lider stor nød. Et allerede hardt prøvet folk ble over natten utsatt for en katastrofe det sannsynligvis vil ta årtier å komme seg over.

Riktig organisering av hjelpearbeidet er viktig for å komme folk som er blitt skadet eller hjemløse til unnsetning med det mest nødvendige; vann, mat, klær og ulltepper, samt medisinsk hjelp. Jeg forundres likevel over at det i Norge nesten er blitt viktigere å diskutere om de humanitære organisasjonene bør samarbeide bedre og opprette felles bankkonto, enn å fokusere på det enorme behovet for hjelp, og hva hver enkelt av oss nå kan og bør gjøre for folket på Haiti. Vurderingen er tydeligvis at det er mer publikumsvennlig med ledere fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp osv. som småkrangler litt i et studio, enn å stimulere til innsats og giverglede. Slik jeg ser det, er det viktig med begge deler; både et tett og godt samarbeid mellom de ulike hjelpeorganisasjonene og fokus på hva hver og en kan bidra med.

Heldigvis er det tatt mange initiativ for å vekke solidaritetsfølelsen med de mange som har mistet sine kjære og som lider på Haiti. Det arrangeres konserter og samles inn penger på nettet, på telefon og der folk handler eller møtes. Også i mange bedrifter er det startet Haiti-aksjoner. Hos oss i TrygVesta er det gått ut en appell til alle ansatte om å bidra økonomisk. Konsernledelsen har lovet at det beløpet som samles inn blant medarbeiderne skal bli doblet av selskapet. Samlet sender vi således rundt en halv million kroner til hjelpearbeidet.

Jordskjelvkatastrofen på Haiti kan i størrelse og omfang sammenlignes med tsunamien i Asia for vel fem år siden. Den gang ble vi følelsesmessig sterkt berørt fordi så mange nordmenn og folk fra våre naboland omkom som følge av kjempebølgene. Derfor bladde vi også villig opp for å hjelpe.

Innsamlingen denne gang har ikke skutt fart på samme måte. Riktig nok har regjeringen på fellesskapets vegne bevilget 200 millioner kroner til FN-organisasjonene som bistår med nødhjelp – og bra er det. Men kanskje er Haiti for langt borte til at nordmenn flest skal reagere? Kanskje er vi ”mettet” på bilder av mennesker som lider? Kanskje fører de medieskapte konfliktene mellom de ulike humanitære organisasjonene til en smule apati? Eller kanskje er forklaringen at vi er i ferd med å bli oss selv nok?

Jeg håper ikke det. I månedsskiftet desember/januar var jeg på privat feriereise til Tanzania. I tillegg til fantastiske naturopplevelser besøkte jeg også et barnehjem. Det var faktisk på nyttårsaften og vi hadde med oss ris som gave til de vel 50 barna. Opprinnelig hadde vi tenkt å ha med oss klær og leker som gaver, men vi forsto raskt at behovet var mer primært enn dette. Barnehjemmet får ikke statlige subsidier og de 14 ansatte er helt avhengig av å skaffe mat og annet livsnødvendig utstyr på egen hånd. Det ble en visitt som gjorde dypt inntrykk på meg. At det eksisterer mye fattigdom blant Tanzanias rundt 40 millioner innbyggere var ingen overraskelse. Men her fikk nød, på grense til sult, konkrete og sterke ansikter. Jeg ser stadig barnas fortvilte øyne for meg – og kommer til å gjøre det så lenge jeg lever.

Tanzania er et flott land med store naturressurser, men måten de bearbeider jorden på er med metoder vi brukte for 100 år siden. Arbeidet lider under mangel på organisering og mangel på kompetanse. Det er selvsagt viktig å gi humanitær hjelp, men det er vel så viktig å bidra til å utvikle landet. Det er lett å bli oppgitt og motløs; de er så mange og vi klarer ikke hjelpe alle. Men slik kan vi rett og slett ikke tenke – alle kan gjøre noe.

Etter reisen til Afrika og TV-bildene fra Haiti har jeg tenkt mye på forskjellene i verden, og hvor fantastisk godt vi har det her oppe i Det rike nord. Men rikdommen forplikter. Vi har ganske enkelt ikke lov til å bli oss selv nok.

Er samfunnsansvar lønnsomt?

Godt nytt år! Jeg synes det er hyggelig at såpass mange tar turen innom bloggen min, og oppfordrer alle som har noe på hjertet til å komme med sine kommentarer i feltet under!

Jeg tenkte å starte 2010 med noe korte refleksjoner rundt temaet samfunnsansvar og hva vi gjør knyttet til dette i TrygVesta.

Temaet samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR) har vokst seg stort i løpet av de siste årene, ikke minst hjulpet av klima- og finanskrisen, og står høyt på agendaen i mange styrerom rundt omkring i Europa.  Her i Norge er også interessen økende, selv om næringslivet kan synes å være delt i to:

• Det finnes en stor leir som mener at samfunnsansvar er Statens anliggende, at temaet tar fokuset bort fra kjernevirksomheten og egentlig er å stjele penger fra bedriftens eiere.
• På motsatt side står de som mener at samfunnsansvar ikke handler om å øke kostnadene, snarere tvert i mot handler det om å gjøre butikken bedre rustet til å møte endrede konkurranseforhold.  Samfunnsansvar handler med andre ord om langsiktig verdiskaping og om å øke sin konkurransekraft. Jeg mener vi i TrygVesta har bena godt plantet i den siste leiren.

La meg slå fast med en gang: Poenget med å drive en privat bedrift er selvsagt å tjene penger! Hvis vi ikke driver med god lønnsomhet, har vi ikke livets rett som virksomhet i et kapitalistisk system. Men det er ikke likegyldig hvordan vi tjener disse pengene. Jeg mener at bedriftsledere som blindt jager kortsiktige gevinster, bidrar til å gradvis undergrave mulighetene for å skape verdier på et senere tidspunkt. Derfor ordet bærekraftig forretning. Eller som Björn Stigson, leder for organisasjonen World Business Council for Sustainable Development uttrykker det, ”en bedrift kan ikke lykkes i et samfunn som ikke fungerer”.

For oss som jobber i forsikringsbransjen, er det flere temaer som er spesielt aktuelle i arbeidet med CSR. Vi er svært opptatte av klimaet – endringer i værforholdene griper direkte inn i vår kjernevirksomhet i og med at risikobildet for kundene forandrer seg. Vi får nye og alvorlige skadetyper, i enkelte tilfeller i så stort omfang at forsikring som system kan bli utfordret. I TrygVesta gjør vi derfor flere ting for å bidra på veien mot lavkarbonsamfunnet – blant annet utvikling av ”grønne produkter”, klimarådgiving til våre kunder, bruk av energisparende byggløsninger og arbeid med å få færre flyreiser i konsernet.

Vi har også implementert kriterier knyttet til klima og samfunnsansvar i våre finansielle investeringer. I tillegg er vi opptatte av å drive en virksomhet som speiler samfunnet for øvrig, og vil gjerne rekruttere flere fagpersoner med minoritetsbakgrunn – vi engasjerer oss i debatten om fremtidens velferdssamfunn, og jobber aktivt med skadeforebygging (som for eksempel utplassering av enda flere livbøyer).

For å svare på spørsmålet i tittelen på dette innlegget – ja, ansvarlige samfunnsaktører kan drive lønnsomt. Faktisk tror jeg bedrifter som tenker bærekraft gjennom hele sin virksomhet, kommer til å bli mer lønnsomme enn sine konkurrenter over tid. Det jobber også vi også hardt med i TrygVesta!

Felles innsats for klimaet

Noen har spurt meg om hvorfor TrygVesta er så engasjert i klimaspørsmål. Fra et forsikringsmessig ståsted er det flere grunner til dette:

Det er ingen tvil om at klimaet er i endring. Vi har allerede registrert flere værrelaterte skader, og vi forventer og forbereder oss på at værforhold som før ble sett på som ekstreme unntak, blir langt mer vanlige. Dette griper rett inn i vår forretningsmessige kjerne, som handler om risikovurderinger og skadeforebygging.

Dessuten har undersøkelser vist at mange føler utrygghet rundt klimaendringene vi står overfor. Siden vi i TrygVesta lever av og for å levere trygghet til våre kunder, er det naturlig at vi engasjerer oss i disse utfordringene.

Nå kan du også engasjere deg! TrygVesta har nemlig lansert en liten kampanje, der du blant annet kan finne ut hvor mye du og dine venner kan spare av både Co2 og penger ved ulike enkle tiltak. Her som så ofte ellers, gjelder det at mange små ting i sum kan begynne å monne. Selv ble jeg f.eks.veldig overrasket over hvor mye du kan spare på å korte ned tiden i dusjen!

Gå på http://klima.trygvesta.no og sjekk selv!

Klima og menneskerettigheter – et tankekors

I forbindelse med FN-dagen i slutten av oktober var jeg invitert som foredragsholder på konferansen ”Klima og menneskerettigheter”, som ble arrangert av Bergen kommune. Temaet for mitt innlegg var det nye risikolandskapet vi står overfor som følge av endret klima, og hva dette betyr for oss som forsikringsselskap.

Verden forventer både flere og større værrelaterte katastrofer i årene fremover. Dette får også konsekvenser for forsikringsbransjen i form av skadehåndtering, risikovurderinger og premiefastsettelse. Når vi snakker om forsikring som samfunnsgode synes jeg imidlertid det er et tankekors at de som gjerne rammes hardest av naturkatastrofer, ikke er dekket gjennom noen forsikringsordning. Dette er dessverre en økende trend.

Vi ser nemlig at forskjellene mellom reelle tap og tap som er forsikret blir større og større. Et par eksempler understreker dette paradokset:

• 210.000 mennesker omkom i den store tsunamien i Asia julen 2004. Kun 1/10 av de økonomiske tapene var forsikret. 
• Problemstillingen gjelder imidlertid ikke bare i utviklingsland. Da orkanen Katrina rammet delstaten Louisiana i USA sommeren 2005 omkom drøyt 1.300 mennesker. Halvparten av de økonomiske verdiene som gikk tapt var ikke forsikret.

Jeg synes det er viktig å ha i bakhodet når vi snakker om forsikring som samfunns- og velferdsgode og hvilke utfordringer vi står overfor, at mange dessverre står utenfor denne ordningen. Det er et stort tankekors – og en åpenbar trussel på mange nivåer. Samtidig ligger det også betydelige muligheter i dette, ikke minst for den rollen den internasjonale forsikringsbransjen kan spille som pådriver i kampen mot klimaendringer og for klimatilpasning.

Modige mennesker

1. november ble årets Raftopris overrakt den 40 år gamle journalisten og menneskerettighetsaktivisten Malahat Nasibova fra Nakitsjevan (en selvstyrt republikk i Aserbajdsjan, dog uten landverts forbindelse med moderrepublikken).

Siden den første Raftoprisen ble delt ut i 1987, har stiftelsen flere ganger kommet Nobelkomitéen i forkjøpet med sine tildelinger, blant annet gjaldt dette både Shirin Ebadi fra Iran (Raftoprisen i 2001, Nobels fredspris i 2003 ), José Ramos-Horta fra Øst-Timor (Raftoprisen i 1993, Nobels fredspris i 1996) og Aung San Suu Kyi fra Burma (Raftoprisen i 1990, Nobels fredspris i 1991).

Jeg er imponert over det viktige arbeidet menneskene i Raftostiftelsen gjør, og jeg er stolt over at vi i TrygVesta har vært støttespiller for stiftelsen helt siden den ble etablert for over 20 år siden.

I TrygVesta bruker vi gjerne slagordet ”Det handler om å være trygg”.  Men tryggheten vi kanskje tar for gitt her i Norge og Norden, er slett ikke like selvfølgelig mange andre steder i verden. Da er det godt det finnes initiativ som Raftostiftelsen, som løfter frem modige mennesker som gjør en forskjell.