Mangfold er lønnsomt!

Integreringspolitikk er et hett tema i Norge om dagen. Enten er kravene Norge stiller til nye landsmenn for strenge, eller så er de for naive og snillistiske. Stort sett dreier diskusjonen seg om hva det offentlige kan gjøre, enten det er stat eller kommuner. Men hva gjør egentlig vi i næringslivet? Antageligvis for lite.

I VG 25. juni kunne vi lese om Abdiraham Mohamoud på 36 år som er utdannet ingeniør, men som her i Norge jobber som tolk. For de som har fulgt med i avisspaltene de siste årene så er ingerniørmangel et kjent fenomen. Faktisk mangler vi mellom 5000 og 6000 mennesker med teknisk kompetanse, ifølge SSB. Allikevel får ikke Mohamoud jobb, noe som bare kan bety en ting – at det i år 2010 fortsatt er slik at høyt utdannede og høyt motiverte personer med minoritetsbakgrunn kjemper mot strømmen for å få lov til å jobbe. Eller for å være litt mer direkte – at de med ”rart” navn har liten sjans til å få seg en relevant jobb. Det mener i alle fall Mohamoud selv er årsaken.

Min egen bransje, forsikring, har i dag svært få ansatte med minoritetsbakgrunn. Det mener jeg kan bli en stor utfordring i årene som kommer. Befolkningssammensetningen i Norge og resten av Norden forandrer seg – vi får for eksempel stadig flere høyt utdannede og kjøpesterke mennesker med minoritetsbakgrunn – og skal vi klare å være Nordens ledende trygghetsleverandør også for dem, må vi være villige til å tenke nytt. Jeg tror derfor vi må jobbe hardere for å tiltrekke oss dyktige og gjerne også godt utdannede nordmenn, som har en tilleggskompetanse i sin minoritetsbakgrunn. Dette vil ikke bare gjøre oss bedre rustet for fremtiden, men også skape en arbeidsplass som har enda større idérikdom, kreativitet og innovasjonskraft. En arbeidsplass som er vant til variasjon og ulike miljøer, noe som kan føre til at omstilling vil oppleves lite dramatisk. I 2006 ble det faktisk publisert en studie som viste at selskaper med mangfold på arbeidsplassen gjorde det bedre enn selskaper med en homogen skare av ansatte. Selskaper med et mangfoldig miljø solgte mer, hadde flere kunder, hadde større markedsandel og høyere profittrate enn selskaper der arbeidsplassen var mer homogen.

I TrygVesta er vi stolte av å ha et godt arbeidsmiljø med fornøyde og høyt kompetente ansatte. Vi vet at det er mange som kunne tenke seg en karriere hos oss. Men hvis det samtidig er slik at vi ikke makter å henvende oss til personer med minoritetsbakgrunn, er vi ikke attraktive nok. Første steg er å gjøre noe med rekrutteringsprosessene internt, samt å undersøke hva som gjør at forsikringsbransjen kan bli mer attraktiv som karrierevei. Ofte sies det at næringslivets fordel ligger i dets krav om å se etter nye forretningsmuligheter. Det gjør oss fremtidsrettede, nytenkende og innovative i større grad enn offentlig sektor. Det må finansbransjen og resten av norsk næringsliv nå vise i praksis, slik at blant annet høyt utdannede personer (som Mohamoud) kan få lov til å bruke sin kompetanse til noe fornuftig. Noe annet ville være et stort tap for fremtidens Norge.

Vår sårbare verden

Bildene av aske som slynges 8 – 9000 meter opp i luften fra vulkanen ved isbreen Eyafjallajökli på Island er nesten uvirkelige, synes jeg. Men allerede nå kan det fastslås at konsekvensene av vulkanutbruddet blir svært ødeleggende for de som driver jordbruk på sagaøya. For en liten nasjon med en økonomi som ennå er sterkt preget av finanskrisens herjinger, kommer denne naturkatastrofen mildest talt ubeleilig.

Askeskyene har også ført til at Storbritannia og store deler av det europeiske kontinentet er blitt rammet av i form av forbud og restriksjoner.
For reiser som ble påbegynt frem til i dag (21. april) blir alle nødvendige ekstrautgifter som ikke dekkes av flyselskaper eller reisearrangører, og som kan dokumenteres, dekket i en god del tilfeller for kunder som har helårs eller annen reiseforsikring. Vi gjør regning med at det etter hvert også vil komme andre typer henvendelser fra kundene knyttet til økonomiske konsekvenser som har sin bakgrunn i vulkanutbruddet. Disse vil selvsagt få samme seriøse behandling av våre dyktige saksbehandlere som alle andre skadesaker som meldes til selskapet.

Selv har jeg en jobb som medfører en god del reiser i og mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark. Uforutsigbarheten i flytrafikken må jeg håndtere som alle andre som er i samme situasjon. Heldigvis har vi i TrygVesta i de senere år gjort betydelige investeringer i videokonferanseutstyr. Vi har mer enn 50 slike enheter på våre kontorer som brukes aktivt året rundt. Vi sparer reisetid og vi sparer penger til transport – og fremfor alt bidrar dette til å spare miljøet for utslipp av klimagasser. Erfaringen er også at møtene blir mer effektive.

Kommunikasjonsløsninger som reduserer behovet for fysisk tilstedeværelse har tvunget seg frem som et av mange bidrag for å løse klimautfordringene. Vulkanutbruddet på Island viser imidlertid at også endringer naturen selv skaper krever endringer i hvordan vi tenker og handler i hverdagen. Vi lever i en sårbar verden.

Forsikring må tenke nytt!

Forsikring blir gjerne sett på som traust og konservativt. Det kan være mye rett i det, og det er ikke nødvendigvis bare negativt. Om ti år tror jeg imidlertid vår bransje kommer til å se ganske annerledes ut enn den gjør i dag. Sannsynligheten er stor for at vi ikke bare selger skadeforsikring, men at trygghetsleveransen er blitt strukket lenger, og inkluderer områder som for eksempel trening og velvære, vektertjenester, rehabiliteringstjenester eller eldreomsorg.

Dette var hovedbudskapet mitt da jeg i slutten av januar holdt et foredrag om ”Den nordiske forsikringsunion” på årskonferansen til Den norske Forsikringsforening. La meg forklare dette litt nærmere: Hvis vi ser på de nordiske skadeforsikringsselskapene i dag, er det oppkjøp som representerer den største vekstmuligheten. Vi er inne i en såkalt konsolideringstrend – hvor aktørene hovedsakelig tar markedsandeler ved å kapre kunder fra hverandre. Dette representere imidlertid ikke de store utslagene på statistikken – skal man ta et skikkelig jafs av markedsandelskaken, må man helst kjøpe opp noen andre. I løpet av noen år tror jeg derfor vi vil oppleve et metningspunkt, hvor mesteparten av det strukturelle potensialet er tatt ut. Da kan vi stå overfor flere mulige scenarier. Ett av disse er en enda mer prisdrevet bransje, kanskje så prisdrevet at vi risikerer å bli kastet inn i en destruktiv spiral. Ingen er interessert i en slik utvikling.

Heldigvis finnes det et alternativ som er mer sannsynlig over tid, nemlig at bransjen vår vokser ved å øke innovasjonstakten og ”utvide sitt sortiment”. Jeg tror forsikringsselskapene må være villige til å redefinere sine tradisjonelle forretningsideer, og tenkte utenfor boksen i forhold til hva det vil si å være et forsikringsselskap. Med andre ord: Ny vekst i et marked med så høyt press som vi kommer til å oppleve, må skje ved å tenke nytt rundt hva vi kan levere som trygghetsleverandør! Dette henger selvsagt også sammen med at kundenes behov og etterspørsel endrer seg også. Derfor tror jeg vi vil se mer kreative skadeforsikringsselskaper i årene fremover – for eksempel innenfor områdene helse og sikkerhet.

En av stjernene innenfor ledelses- og strategitenking de siste årene, Gary Hamel, skrev nylig i sin blogg i The Wall Street Journal: “In a world of commoditized knowledge, the returns go to the companies who can produce non-standard solutions”. Det tror jeg også kommer til å gjelde for vår bransje. Forsikring vil alltid være forsikring, men forsikringsselskapene vil måtte forandre seg i takt med tiden. Den utfordringen gleder vi oss til å ta i TrygVesta!

Göran Persson og den skandinaviske trygghetsfølelsen

 

Å selge trygghet kan være ganske utfordrende til tider. Vi regner mye i forsikringsbransjen – kalkulatorene går varme når forskjellige typer risiko vurderes og veies. Spørsmålet er hele tiden om regnskapet vil gå opp når året er omme. Når du skal forsikre bilen, huset eller hunden – kan det være hundrevis av forskjellige faktorer som drar i alle retninger, samtidig som vi hele tiden må vurdere om forsikringen vil gi oss overskudd, eller om vi med høy sannsynlighet vil gå med tap.

Faksimile fra TrygVesta Magazine

Jeg tror mange glemmer nettopp det, at forsikring – som en helt vanlig annen butikk eller forretning – skal drives som nettopp dét. Å gå med overskudd er helt nødvendig for at vi skal kunne fortsette å fylle vår samfunnsfunksjon – nemlig å tilby deg og meg hjelp den dagen bilen blir bulket mot et tre (slik for eksempel en ikke helt ukjent golfspiller gjorde her om dagen), eller bedriften plutselig står med vann fra kjellergulv til kjellervindu. Det er helt riktig at vi har finansinntekter i tillegg – avkastning på de pengene som kommer inn fra kundene før vi betaler dem ut igjen i form av erstatninger – men grunnmuren vår vil alltid være dette regnestykket: Hvor mange kroner må betales ut for å erstatte ulike skader, hvor mange kroner kommer inn på konto fra deg og meg.

At en bedrift må gå med overskudd tror jeg de fleste har forståelse for. Det som ikke er like enkelt er når forsikringsselskapene må formidle avslag, begrensninger eller vanskelige skjønnsmessige erstatninger som del av selskapsdriften. Da er det mange som reagerer sterkt, spesielt når det er snakk om forsikring av liv og helse.

Tidligere statsminister i Sverige Göran Persson, formidler noen tanker om dette fenomenet i siste utgave av vårt TrygVesta-magasin  (se side 18 og 19). Han har også registrert at reaksjonene kan være sterke i møte med forsikringsbransjen – kanskje til og med så sterke at vi snakker om et eget skandinavisk fenomen? Kanskje engasjementet kan komme av en helt egen følelse av trygghet og risiko her opp i nord, en følelse som bunner i den velferdsstaten vi har vært så heldige å bli født inn i? Med utgangspunkt i sin erfaring som statsleder i Sverige gjennom 10 år, synes jeg Persson deler noen svært interessante tanker om dette temaet. God lesing!

Hyggelig kundemåling!

Leser akkurat nå på VG nett at TrygVesta sammen med Gjensidige går mest frem i en ny måling av tilfredsheten til norske skadeforsikringskunder – opp 2,1 prosentpoeng fra i fjor.

I følge undersøkelsen, som er gjennomført av EPSI Rating, er forbedring i håndteringen av skadesaker én av flere årsaker til at vi i TrygVesta går frem på den generelle kundetilfredsheten.

Slike tilbakemeldinger er selvsagt veldig hyggelige – og inspirerer og forplikter oss til videre innsats!

Klimaet vil påvirke forsikringsprisene

En landsomfattende undersøkelse Respons Analyse nylig har utført for oss i TrygVesta, viser at fire av ti synes det er rett og rimelig at de som bor i skadeutsatte områder bør betale mer for forsikringen. Jeg skulle gjerne sett at oppslutningen om dette var enda høyere. Samtidig tror jeg det er en økende forståelse blant folk for å differensiere forsikringspremien ut fra slike konkrete risikovurderinger.

Bergens Tidende har i dag et intervju med meg om hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for forsikring. Her forteller jeg blant annet at vi i TrygVesta vurderer å ta en høyere premie for å forsikre boliger i skadeutsatte områder med for eksempel mye nedbør og fare for ras, flom og vannskader.

Det er et grunnleggende prinsipp i forsikring at premiebeløpet skal fastsettes i forhold til risikoen. Samtidig handler forsikring om en kollektiv risikoutjevning der vi som kunder går sammen i et solidarisk fellesskap og deler på risikoen for skader og tap. Dilemmaet oppstår imidlertid når deler av dette fellesskapet viser seg å representere en høyere risiko enn gjennomsnittet. Skal vi da øke premien for alle eller kun for dem som står for den økte risikoen?

I praksis har vi lagt oss et sted midt i mellom disse to ytterpunktene. Vi har allerede innført en forsiktig variant av koblingen mellom klima og forsikringspremie ved at kunder som bor i hus med flate tak, som har vesentlig høyere risiko for vannlekkasjer, må betale en høyere premie enn andre huseiere. Dette er kun ett eksempel på hvordan klima gradvis blir en del av din forsikringshverdag – jeg tror imidlertid norske forbrukere allerede nå bør forberede seg på at det kommer til å bli mye vær i forsikringspapirene i årene som kommer.

Sett fra Fyllingen

Når jeg sitter her på kontoret mitt i TrygVesta-bygget i Fyllingsdalen i Bergen, har jeg fin utsikt over det man kanskje kan kalle Norges finanssentrum nummer 2.

Utenfor Oslo-gryta er det ingen som kan vise til en så tett klynge av ledende finansinstitusjoner i ett og samme nabolag. Fra det gamle Vesta-miljøet har det vært stor knoppskyting, og jeg kan se Vital, en del av vårt gamle livselskap Hygea. Nordea Liv, som var det gamle Vesta Liv. Skandia-banken, som var det gamle Vesta Finans. Og Nordea Investment Managment, som i sin tid var Vestas finansdivisjon.

TrygVesta-bygget i Fyllingsdalen

Men til å være et av landets ledende finansmiljøer, har vi utvilsomt en utfordring i forhold til å la kompetansen og verdiskapningen vår bli mer synlig og mer kjent også utenfor Bergen og Vestlandet. Det har jeg lyst til å bidra til!

Med denne lille refleksjonen, ønsker jeg deg velkommen som leser av mitt første innlegg som blogger.  Jeg har lyst til å ta opp emner fra norsk og internasjonalt næringsliv, viktige temaer innenfor mitt eget fagfelt forsikring – og også mer samfunnsrelaterte spørsmål som klimakampen og integreringsspørsmål.

Dette er temaer jeg engasjerer meg i, og som jeg gjerne vil formidle videre. I denne bloggen skriver jeg i egenskap av å være landssjef i TrygVesta, og jeg kommer til å holde en profesjonell tone (men forhåpentligvis med en personlig touch).

Jeg har blitt inspirert av andre ledere – som Veidekkes konsernsjef Terje R. Venvold, BIs rektor Tom Colbjørnsen og Paul Chaffey i Abelia – når jeg nå har valgt å starte opp.

Alt som står på disse sidene vil være mine egne meninger og refleksjoner, selv om jeg nok kommer til å be om hjelp til å skrive ut tekstene enkelte ganger. I en hektisk hverdag kan det være vanskelig å få satt seg ned foran PC-en, det kan være langt enklere å si ting muntlig. Alt som publiseres leses imidlertid alltid en siste gang av meg, slik at det ikke blir noen misforståelser.

Som veileder for videre blogging vil jeg følge de fem bud, slik Paul Chaffey skrev om i sin blogg 15. juni 2009:

Du skal linke til andre sider på nettet

Du skal holde en sivilisert tone

Du skal være åpen

Du skal kommentere

Du skal være kort og presis

 Jeg håper også på innspill og kommentarer fra dere som leser bloggen, og vil gjøre mitt beste for å svare raskt tilbake. Med dette regner jeg min blogg for åpnet!