Lønnsomt samfunnsansvar

Jeg har skrevet flere innlegg om bedrifters og Trygs samfunnsansvar her på bloggen, og dette blir garantert ikke det siste. Corporate Social Responsibility (CSR) er et tema i stadig utvikling. I 2006 lanserte strategiguru Michael E. Porter og Mark R. Kramer et nytt konsept som tok arbeidet med bedriftenes samfunnsansvar et skritt lenger. Felles verdiskapning for næringsliv og samfunn (såkalt Creating Shared Value – eller CSV) handler ikke kun om veldedighetsprosjekter med en løs tilknytning til virksomheten. CSV handler om hard core business, altså om å skape økonomisk verdi ved å løse samfunnets viktigste utfordringer og behov – rett og slett en ny og mer sofistikert måte å forstå kapitalisme og verdiskaping på. Denne ideen relanserte de i Harvard Business Review tidligere i år.

I følge Porter og Kramer kan en bedrift skape felles verdier på tre ulike måter:

1.     Utnytte kundebehov – for eksempel innenfor helse, sikkerhet, utdanning, eller infrastruktur – som grunnlag for en ny og utvidet strategisk tilnærming til produkt- og markedsutvikling intern i bedriften.

2.     Gå systematisk gjennom hele bedriften verdikjede, og tenke nytt ved blant annet å ta på seg miljø- og HMS-brillene. Målet er bedre utnyttelse av eksisterende ressurser.

3.     Bygge opp relevante lokale kompetanseklynger i bedriftens geografiske nærhet. Disse kan bestå av andre bedrifter, akademiske institusjoner, handelsorganisasjoner og standardiseringsorganisasjoner.

Relativt akademisk tenker du kanskje, men Porter og Kramer refererer til flere konkrete eksempler, blant annet den norske gjødselsprodusenten Yara. Selskapet har investert 60 millioner dollar i veier og havner i Afrika, for å lage transportkorridorer i Mosambik og Tanzania. Investeringen gir lokale bønder enklere tilgang på gjødsel og transport av ferdige avlinger til markedene. På samme tid utvider Yara sine gjødselmarkeder og øker salget. Vinn-vinn med andre ord.

I Tryg setter vi innovasjon høyt – og vi forsøker å lete opp denne type verdiskapende møter mellom business og samfunn. Vårt samarbeid med Natteravnene er et godt eksempel synes jeg. Områdene som får jevnlige besøk av ravnene blir tryggere for folk flest (kanskje spesielt ungdom) – samtidig som Tryg sørger for færre skader som må erstattes økonomisk, vi får verdifull kunnskap om de enkelte lokalmiljøene og innspill til nye kundebehov.

Et annet godt eksempel er samarbeidet vårt med Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Foreningen arbeider for økt forskning på kvinnehelse. Lite forskning på feltet har medført dårlig kunnskap om kvinners symptomer ved alvorlige sykdommer som rammer begge kjønn, som for eksempel hjerte- og karsykdommer. Vår støtte til NKS bidrar til mer forskning på feltet, noe som er bra både for samfunnet (mer kunnskap og bevissthet) og Tryg (færre skader).

CSV er et konsept som passer godt for oss i Tryg - det virker logisk og passer med vår tenkning. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få flere gode vinn-vinn-eksempler å vise til i årene som kommer. Jeg har ingen konkrete nyheter å komme med akkurat på stående fot, men det er et faktum at næringslivet både internasjonalt og i Norge blir stadig med oppmerksomme på verdiskapingspotensialet i godt samfunnsansvar. Det skal vi være med på!

Kundens opplevelse er viktigst

 Hvilke opplevelser er det kunden etterspør? Hva gir kunden akkurat den opplevelsen hun ser etter? Tjenesteytende bedrifter blir i stadig større grad utfordret av kresne og krevende kunder, og må spørre seg hva de kan gjøre for å utvide tilbudet sitt. Innovasjon og nytenking på dette området vil bli en viktig suksessfaktor i årene fremover, og derfor er jeg svært fornøyd med at Tryg er en av sponsorene til det helt nye Senter for tjenesteinnovasjon (CSI) ved NHH her i Bergen som åpnet i mai.

Trygghet er Trygs merkevare. For oss er det viktig å spørre om kundene våre føler seg trygge i alle møter med oss, det være seg på nettsider, på telefonen eller i direkte møter med våre salgskonsulenter. Reiseappen jeg skrev om i et tidligere innlegg her på bloggen er et av mange mulige svar på dette spørsmålet. Jeg tror det blir viktigere og viktigere å møte folk på deres arenaer, og tilby nyskapende tjenester som utvider trygghetstilbudet som ligger i kjernen av vår virksomhet.

Nylig ble Petter Stordalen og Bjørn Kjos kåret til to av Europas ti beste ledere i reiselivsbransjen. Stordalen høstet også mange lovord i konkurransen World Entrepreneur of the Year i Monte Carlo, der han nådde nesten helt til topps (kun slått av en kvinne, Olivia Lum). BIs rektor Tom Colbjørnsen kommenterte reiselivsledernes suksess i DN 30. mai:

”De to lederne virker begge mer opptatt av ”getting it right”, enn ”getting rich”. Når begge allikevel har blitt rike, og sikkert setter stor pris på det, skyldes det mer et genuint engasjement for å skape business til glede for kunder og ansatte, enn jakt etter størst mulig profitt og aksjonærverdier.”

Colbjørnsen henviser til det som kalles lønnsomhetsparadokset. Aggressiv forfølgelse av finansielle mål gir ikke svar på hvilke opplevelser kunden egentlig ønsker, og på sikt vil det gå utover lønnsomheten. For Stordalen og Kjos er det nettopp kundenes opplevelser som står i sentrum, enten det dreier seg om avslapping på et spahotell eller enkel bestilling av rimelige flybilletter.

Dette kan andre tjenesteytende bedrifter lære av. For å gjøre det lettere, settes nå slik kunnskap i system. 5.mai åpnet Senter for tjenesteinnovasjon (CSI) ved NHH. Senteret er ett av syv nye nasjonale sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), utnevnt av Norges forskningsråd, og er det første av sitt slag innenfor samfunnsvitenskapelig forskning på innovasjon.

Tjenesteinnovasjon blir stadig viktigere, noe tallenes tale vitner om. I vestlige land utgjør tjenesteytelser mer enn 70 prosent av verdiskapingen og mer enn 80 prosent av sysselsettingen. Til tross for dette har innovasjonsforskningen fokusert i all hovedsak på vareproduserende sektor. Det vil CSI endre på.

Kunde- og merkevareopplevelsen av tjenester er en av fire hovedutfordringer som senteret har pekt ut som spesielt viktig for tjenesteinnovasjon, og som det vil bli brukt mye forskningstid på de neste to årene. Målet er å øke kvaliteten, effektiviteten og den kommersielle suksessraten til norske tjenestebedrifters innovasjonsaktiviteter. Dette var rett og slett noe Tryg måtte bli med på, og som vi gleder oss til å bidra inn i. Forsikringsbransjen er ikke kjent for være overdrevent innovativ – det gjør vi gjerne noe med på sikt!

 

Sjekk ut vår nye reise-app!

 Selveste 17. mai lanserte Tryg en helt ny app for Iphone og Android. Den heter Trygg på reise og lever virkelig opp til navnet sitt, for med denne i lommen kan du føle deg tryggere når du ferdes rundt i verden.

Svært fornøyd med appen vår!

Når du er på reise har du nemlig ikke like lett tilgang på nødvendig kontaktinformasjon hvis noe uventet skulle skje. Derfor er det flott å ha de viktigste papirer og opplysninger fra hjemmearkivet tilgjengelig på mobilen. Denne app-en fra Tryg tar vare er unik i sitt slag, og jeg håper den vil kunne gi folk flest en tryggere reiseopplevelse.

Stadig flere nordmenn har skaffet seg en iPhone eller en annen smarttelefon, og det gir oss en fantastisk god mulighet til å gjøre reiseopplevelsen et hakk tryggere. Alle vet hvor surt det er når ferien spoleres av uhell – og at det er lett å bli stresset og satt ut når man er på et ukjent sted langt hjemmefra. Her kan teknologien hjelpe deg til å ta raske og riktige valg.

I videoen nedenfor kan du se alt du kan gjøre på appen.

Jeg har selv lastet ned appen og gleder meg til prøve den. Jeg synes den ser veldig stilig ut, er dere ikke enig?

Du kan jo selv teste den ut, det er helt gratis og du trenger ikke engang være kunde hos Tryg for å nyte godt av den!

Hent app for Iphone
Hent app for Android-telefon

Mangfold som forretningsmulighet

Fra innlegget mitt på mangfoldsseminaret.

I forrige uke arrangerte vi i Tryg et halvdagsseminar i Oslo med temaet ”Norsk næringsliv og fremtidens multikulturelle arbeidstakere”. Jeg synes det ble en veldig interessant og inspirerende start på dagen med bidrag fra blant annet lederen for regjeringens Inkluderingsutvalg, Osmund Kaldheim. Det er liten tvil om at det norske samfunnet forandrer seg raskt. Vi som jobber i det private næringslivet vil om få år stå overfor tusenvis av godt kvalifiserte arbeidstakere med svært forskjellige kulturbakgrunn, om må tilpasse oss deretter. De som ikke evner å ta denne nye generasjonen av smarte hoder på alvor, vil raskt henge etter i rekrutteringsracet.

For oss i finansbransjen er utfordringen ekstra stor. Tall fra SSB viser at andelen ansatte med ikke-vestlige bakgrunn i vår bransjen er på beskjedne 1,9 prosent! Og det er dessverre ingen tegn på at denne andelen vil forandre seg dramatisk i nærmeste fremtid.

Dette mener jeg er et problem av flere grunner; først og fremst fordi innovasjon og nytenking er det som driver næringslivet fremover. Og er det noe som virkelig kan få det til å gnistre med nye ideer og perspektiver, så er det mennesker med forskjellige utgangspunkt og bakgrunn. Innovasjon handler jo i bunn og grunn om mennesker. Det er menneskene i en organisasjon som er kildene til og driverne for innovasjon. Og jo mer forskjellige vi er – i alder, utdanning, kjønn, religion, etnisitet, kultur – desto bedre er det for innovasjonsevnen. Dette er ikke bare en løs påstand fra min side: Forskning viser nemlig at selskaper med et mangfoldig miljø selger mer, har flere kunder, større markedsandel og høyere profittrate enn selskaper der sammensetningen av ansatte er mer homogen. Og dét sier man jo ikke nei takk til som bedriftsleder!

Talentfulle personer med annen etnisk bakgrunn – som har med seg en annen kultur, andre referanserammer og andre erfaringer – vil representere viktig tilleggskompetanse for oss i årene som kommer, og vil gi viktige bidrag inn i arbeidet med å utvikle våre produkter og tjenester for morgendagens marked. Derfor vil vi i Tryg gjennomføre flere konkrete tiltak for å forsøke å snu den ”blendahvite” trenden i vår bransje, og også gradvis få større mangfold inn i egen organisasjon. Dette arbeidet kommer til å ta tid, men vi har ikke råd til å vente.

På leting etter “hot spots”

For noen uker siden kom jeg over et intervju med en fascinerende dame ved navn Lynda Gratton. Hun er professor ved London Business School, og den britiske avisen Financial Times hadde invitert til lunsj for å prate om henne og fagfeltet organisasjonsteori. I utgangspunktet en ganske tørr artikkel (trodde jeg), og var egentlig på vei til å bla videre i avisen, men det var noe med denne damen som gjorde at jeg allikevel stoppet opp.

Lynda Gratton er engasjert i et stort prosjekt om fremtidens arbeidsplass, som involverer over 200 ledere fra 23 multinasjonale selskaper. Alle koblet sammen via nettet til et stort globalt organisasjonsforum. Det hun blant annet er på leting etter, er eksempler på såkalte ”Hot Spots”. Dette kan best beskrives som tilfeller hvor du som arbeidstaker føler at alt går på skinner intern i virksomheten – at det ikke finnes noen begrensende siloer, men at alle forstår og jobber engasjert mot samme målsetting. Eller som hun selv sier, ”You always know when you are in a Hot Spot. You feel energized and vibrantly alive. Your brain is buzzing with ideas, and the people around you share your joy and excitement”.

Dette får meg til å tenke på jobben vi gjør i TrygVesta med “Det levende hus”. Kort fortalt jobber vi nå med å bygge om og modernisere våre lokaler i Norden, med mål om å forandre hvordan vi jobber internt. Med andre ord er dette like mye et kulturendringsprosjekt, som en ren ombygging og oppussing. Gjennom å rive ned de tradisjonelle cellekontorene, åpne opp og re-designe lokalene, er ideen å skape det vi tror kan bli fremtidens arbeidsplass. Arbeid er ikke noe som bare foregår på et kontor foran en PC-skjerm, men like gjerne i en sofagruppe, i en kaffebar eller på et stillerom. Ved å lage nye lokaler som inspirerer til nye arbeidsformer, håper vi også at effekten blir økt samarbeid, innovasjon og kompetanseutvikling.

”Det levende hus” er et nordisk prosjekt. Uansett om du stikker innom lokalene våre i Bergen, Oslo, København eller Helsinki, skal du kjenne deg igjen og vite at det er samme verdisettet som går igjen. Ombyggingen er derfor også et skritt videre mot å forsterke vår felles nordiske TrygVesta-kultur. Når jeg nå leser professor Grattons ingredienser for å skape det interne energifeltet hun kaller ”Hot Spots”, får jeg virkelig bekreftet at vi er på sporet av noe riktig! En viktig del av hennes suksessformel handler om å ha evne og vilje til å tenke grenseløst – og her tror jeg kanskje vi i TrygVesta ligger noen hakk foran konkurrentene gjennom vår nordiske organisering, vårt nordiske tankesett og nå også nye nordiske lokaler.

Jeg tror evnen til å tenke grenseløst, til tross for at man kommer fra forskjellige forretningskulturer, kan være med å skape en unik evne til innovasjon og nytenking internt i organisasjonen. Den evnen tror jeg kommer til å bli helt sentral for å drive forsikringsbransjen fremover i årene som kommer. Dette er selvsagt ikke noe som endres fra en dag til en annen, men en reise der veien blir litt til mens man går. Det viktigste er å legge til rette for at både medarbeiderne og organisasjonen kan utvikle seg videre og dermed også stå bedre rustet i kampen om kundenes gunst.

Forsikring må tenke nytt!

Forsikring blir gjerne sett på som traust og konservativt. Det kan være mye rett i det, og det er ikke nødvendigvis bare negativt. Om ti år tror jeg imidlertid vår bransje kommer til å se ganske annerledes ut enn den gjør i dag. Sannsynligheten er stor for at vi ikke bare selger skadeforsikring, men at trygghetsleveransen er blitt strukket lenger, og inkluderer områder som for eksempel trening og velvære, vektertjenester, rehabiliteringstjenester eller eldreomsorg.

Dette var hovedbudskapet mitt da jeg i slutten av januar holdt et foredrag om ”Den nordiske forsikringsunion” på årskonferansen til Den norske Forsikringsforening. La meg forklare dette litt nærmere: Hvis vi ser på de nordiske skadeforsikringsselskapene i dag, er det oppkjøp som representerer den største vekstmuligheten. Vi er inne i en såkalt konsolideringstrend – hvor aktørene hovedsakelig tar markedsandeler ved å kapre kunder fra hverandre. Dette representere imidlertid ikke de store utslagene på statistikken – skal man ta et skikkelig jafs av markedsandelskaken, må man helst kjøpe opp noen andre. I løpet av noen år tror jeg derfor vi vil oppleve et metningspunkt, hvor mesteparten av det strukturelle potensialet er tatt ut. Da kan vi stå overfor flere mulige scenarier. Ett av disse er en enda mer prisdrevet bransje, kanskje så prisdrevet at vi risikerer å bli kastet inn i en destruktiv spiral. Ingen er interessert i en slik utvikling.

Heldigvis finnes det et alternativ som er mer sannsynlig over tid, nemlig at bransjen vår vokser ved å øke innovasjonstakten og ”utvide sitt sortiment”. Jeg tror forsikringsselskapene må være villige til å redefinere sine tradisjonelle forretningsideer, og tenkte utenfor boksen i forhold til hva det vil si å være et forsikringsselskap. Med andre ord: Ny vekst i et marked med så høyt press som vi kommer til å oppleve, må skje ved å tenke nytt rundt hva vi kan levere som trygghetsleverandør! Dette henger selvsagt også sammen med at kundenes behov og etterspørsel endrer seg også. Derfor tror jeg vi vil se mer kreative skadeforsikringsselskaper i årene fremover – for eksempel innenfor områdene helse og sikkerhet.

En av stjernene innenfor ledelses- og strategitenking de siste årene, Gary Hamel, skrev nylig i sin blogg i The Wall Street Journal: “In a world of commoditized knowledge, the returns go to the companies who can produce non-standard solutions”. Det tror jeg også kommer til å gjelde for vår bransje. Forsikring vil alltid være forsikring, men forsikringsselskapene vil måtte forandre seg i takt med tiden. Den utfordringen gleder vi oss til å ta i TrygVesta!

Innovasjon til frokost

I dag har jeg hatt en spesielt hyggelig start på dagen med frokostmøte sammen med medlemmer i Bergens Næringsråd hos oss i TrygVesta. Temaet for møtet var innovasjon, entreprenørskap og vårt nye ”Levende hus”.

Fra frokostmøtet hos TrygVesta

Selv om TrygVesta er et selskap med snart 130 års historie i Norge, og forsikringsfaget grunnleggende er det samme, ser vi behovet for å arbeide systematisk med innovasjon. Det handler både om å søke etter nye forretningsmuligheter og å utvikle og vedlikeholde vår kjerneforretning. Knoppskytingen som har funnet sted rundt oss her i Fyllingsdalen som jeg var inne på i mitt forrige innlegg, er et godt eksempel på dette.

I tillegg til det arbeidet som fortløpende foregår i de ulike forretningsenhetene knyttet til våre eksisterende produkter og tjenester, har vi etablert en egen enhet (Business Lab) som utelukkende jobber med innovasjon og nyskapning i et trygghetsperspektiv. Ved hovedkontoret i København har vi dessuten laget til et eget innovasjonssenter, der vi ved hjelp av blant annet skuespillere, lyd- og lyskulisser iscenesetter ulike situasjoner og hendelser, for eksempel rollespill knyttet til brann, ensomhet og utrygghet blant eldre osv. Her trekker vi gjerne inn både kunder og eksterne eksperter.

Et ferskt eksempel på hvordan vi tenker og jobber med innovasjon i praksis er vårt nye forsikringskonsept til unge mellom 18 og 28 år, som vi har kalt Young Living. I stedet for at vi forsikringsfolk satte oss ned og mente noe om hva unge mennesker burde være opptatt av i forhold til forsikring, inviterte vi heller inn en stor gruppe unge mennesker og lyttet til hva de hadde å si. For eksempel viste det seg da at det å kunne forsikre selve innholdet på en pc ble opplevd som mye viktigere enn å forsikre selve maskinen. Ergo ble dette tatt med i pakken. Ikke sikkert vi hadde tenkt på det selv!

Innovasjon handler om mennesker. Våre kunder forventer stadig mer av oss som trygghetsleverandør. Dét forplikter. For å kunne møte nye krav og behov er vi også nødt til å gjøre noe med vårt eget arbeidssett og ikke minst mind-set. Skal vi lykkes med dette, må vi også bli flinkere til å tenke mangfold blant våre ansatte. Dette er en hjertesak for meg, og et tema jeg kommer til å engasjere meg mer i fremover.

I TrygVesta er vi nå i gang med en omfattende ombygging av våre største kontorer i Norge og Danmark. Vi vil skape ”Det Levende Hus”. Dette innebærer at vi river alle cellekontorer og går tilbake til åpne kontorlandskap (som var det vårt hovedkontor i Fyllingsdalen opprinnelig ble bygget som for 30 år siden!). Vi vil ha lederne våre ut av de fine hjørnekontorene og frem på ”gulvet” sammen med medarbeiderne. Vi ønsker å skape tydelige faglige miljøer med minst mulig matrise og mest mulig klare linjer.

Fagbladet Personal & Ledelse intervjuet meg om denne ombyggingsprosessen i september.

Dette er noe jeg virkelig tror på selv som leder. Selv om slike endringer kan gjøre litt vondt, er jeg overbevist om at det må til – og at vi vil komme styrket ut det. Målet er å tilrettelegge for økt grad av samarbeid og vitendeling mellom ulike medarbeidere og avdelinger, og på den måten også stimulere til innovasjon og nyskapning i det daglige. Dette skal i sin tur skal komme kundene våre til gode i form av nye og enda bedre leveranser.

Jeg legger ved noen før og etter-bilder fra våre lokaler i Fyllingsdalen. Kommer garantert tilbake til dette temaet i et senere innlegg, for dette brenner jeg for!

Slik så det ut før: