Kommunene må ta regningen

Klimaendringene er over oss, og været er blitt varmere, villere og ikke minst – våtere. Styrtregn som vi tidligere assosierte med et mer tropisk klima, har også kommet til Norge. Mange av landets kommunale avløpsanlegg er ikke skalert for dette, og mange huseiere opplever som følge av dette større og mindre grad av vannskader i kjeller og lavtliggende bygninger.

En høyesterettsdom fra 2007 frifant Stavanger kommune for ansvar i forbindelse med en slik oversvømmelse, selv om det var åpenbart at ledningsnettet i kommunen ikke var tilstrekkelig vedlikeholdt eller dimensjonert for styrtregn. Denne dommen ble førende i ansvarsfordelinger og kommunene har derfor kunnet fraskrive seg ansvar for flomskader grunnet underdimensjonering og utilstrekkelig vedlikehold av avløpsnettet.

Dette har til nå kostet huseiere og forsikringsselskaper store beløp. Forsikringsbransjen har ment at dette er urimelig, og mange kunder har også vært uforstående til denne praksisen.

Nå har det imidlertid kommet en ny høyesterettsdom med føringer som fratar kommunene muligheten til ansvarsfraskrivelse i slike saker. I denne ferske dommen har Høyesterett justert sin egen lovanvendelse fra 2007 på en måte som åpner for at kommunen ved reglement for avløpsanlegg ikke lenger kan fraskrive seg det objektive ansvaret for skader som skyldes utilstrekkelig vedlikehold.

Egentlig er jo dette ganske logisk: Når en huseier er pålagt å knytte seg til et offentlig avløpsnett der han verken har kontroll med eller mulighet for å påvirke tilstand og kapasitet, er det etter min mening både riktig og naturlig at Høyesterett nå plasserer ansvaret hos dem som faktisk kan gjøre noe med dette, nemlig kommunene.

Jeg er overbevist om at dette vil gi kommunene nye incentiver for å bedre vedlikehold av kloakknettet og at vi som følge av dette vil oppleve færre skader på boliger. Alle landets huseiere, samt de som bor i hage- og sokkelleiligheter, har dermed gjennom denne dommen fått et bedre vern.

Klimaendringer skjer og denne dommen er viktig fordi vi trenger en fornyelse av regelverket rundt ansvarsfordeling etter vannskader som tar høyde for disse endringene og plasserer ansvaret hensiktsmessig for samfunnet. Regjeringens klimamelding er på trappene, og vi regner med at det her kommer til å stå en del om nettopp behovet for oppgradering av vann- og avløpsnettet. Vi i forsikringsbransjen bidrar gjerne med vår kompetanse og skadestatistikk, men kommunene må også tilføres ressurser slik at de kan være i forkant av utviklingen og ikke blir halsende etter som ofte er tilfellet nå.

Vår sårbare verden

Bildene av aske som slynges 8 – 9000 meter opp i luften fra vulkanen ved isbreen Eyafjallajökli på Island er nesten uvirkelige, synes jeg. Men allerede nå kan det fastslås at konsekvensene av vulkanutbruddet blir svært ødeleggende for de som driver jordbruk på sagaøya. For en liten nasjon med en økonomi som ennå er sterkt preget av finanskrisens herjinger, kommer denne naturkatastrofen mildest talt ubeleilig.

Askeskyene har også ført til at Storbritannia og store deler av det europeiske kontinentet er blitt rammet av i form av forbud og restriksjoner.
For reiser som ble påbegynt frem til i dag (21. april) blir alle nødvendige ekstrautgifter som ikke dekkes av flyselskaper eller reisearrangører, og som kan dokumenteres, dekket i en god del tilfeller for kunder som har helårs eller annen reiseforsikring. Vi gjør regning med at det etter hvert også vil komme andre typer henvendelser fra kundene knyttet til økonomiske konsekvenser som har sin bakgrunn i vulkanutbruddet. Disse vil selvsagt få samme seriøse behandling av våre dyktige saksbehandlere som alle andre skadesaker som meldes til selskapet.

Selv har jeg en jobb som medfører en god del reiser i og mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark. Uforutsigbarheten i flytrafikken må jeg håndtere som alle andre som er i samme situasjon. Heldigvis har vi i TrygVesta i de senere år gjort betydelige investeringer i videokonferanseutstyr. Vi har mer enn 50 slike enheter på våre kontorer som brukes aktivt året rundt. Vi sparer reisetid og vi sparer penger til transport – og fremfor alt bidrar dette til å spare miljøet for utslipp av klimagasser. Erfaringen er også at møtene blir mer effektive.

Kommunikasjonsløsninger som reduserer behovet for fysisk tilstedeværelse har tvunget seg frem som et av mange bidrag for å løse klimautfordringene. Vulkanutbruddet på Island viser imidlertid at også endringer naturen selv skaper krever endringer i hvordan vi tenker og handler i hverdagen. Vi lever i en sårbar verden.

Den ukjente klimakrisen

På grunn av de globale klimaendringene øker gapet mellom verdens forsikrede og uforsikrede verdier kraftig. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan vi i verste fall drives inn i en ny alvorlig økonomisk krise.

Dette er essensen i mitt innlegg i siste nummer av tidsskriftet Klima, som gis ut av Cicero Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Du kan lese hele innlegget på tidsskriftet Klima sin nettutgave.

Klima er for øvrig et magasin med mye interessant lesestoff. Abonnementet er gratis - anbefales!

Er samfunnsansvar lønnsomt?

Godt nytt år! Jeg synes det er hyggelig at såpass mange tar turen innom bloggen min, og oppfordrer alle som har noe på hjertet til å komme med sine kommentarer i feltet under!

Jeg tenkte å starte 2010 med noe korte refleksjoner rundt temaet samfunnsansvar og hva vi gjør knyttet til dette i TrygVesta.

Temaet samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR) har vokst seg stort i løpet av de siste årene, ikke minst hjulpet av klima- og finanskrisen, og står høyt på agendaen i mange styrerom rundt omkring i Europa.  Her i Norge er også interessen økende, selv om næringslivet kan synes å være delt i to:

• Det finnes en stor leir som mener at samfunnsansvar er Statens anliggende, at temaet tar fokuset bort fra kjernevirksomheten og egentlig er å stjele penger fra bedriftens eiere.
• På motsatt side står de som mener at samfunnsansvar ikke handler om å øke kostnadene, snarere tvert i mot handler det om å gjøre butikken bedre rustet til å møte endrede konkurranseforhold.  Samfunnsansvar handler med andre ord om langsiktig verdiskaping og om å øke sin konkurransekraft. Jeg mener vi i TrygVesta har bena godt plantet i den siste leiren.

La meg slå fast med en gang: Poenget med å drive en privat bedrift er selvsagt å tjene penger! Hvis vi ikke driver med god lønnsomhet, har vi ikke livets rett som virksomhet i et kapitalistisk system. Men det er ikke likegyldig hvordan vi tjener disse pengene. Jeg mener at bedriftsledere som blindt jager kortsiktige gevinster, bidrar til å gradvis undergrave mulighetene for å skape verdier på et senere tidspunkt. Derfor ordet bærekraftig forretning. Eller som Björn Stigson, leder for organisasjonen World Business Council for Sustainable Development uttrykker det, ”en bedrift kan ikke lykkes i et samfunn som ikke fungerer”.

For oss som jobber i forsikringsbransjen, er det flere temaer som er spesielt aktuelle i arbeidet med CSR. Vi er svært opptatte av klimaet – endringer i værforholdene griper direkte inn i vår kjernevirksomhet i og med at risikobildet for kundene forandrer seg. Vi får nye og alvorlige skadetyper, i enkelte tilfeller i så stort omfang at forsikring som system kan bli utfordret. I TrygVesta gjør vi derfor flere ting for å bidra på veien mot lavkarbonsamfunnet – blant annet utvikling av ”grønne produkter”, klimarådgiving til våre kunder, bruk av energisparende byggløsninger og arbeid med å få færre flyreiser i konsernet.

Vi har også implementert kriterier knyttet til klima og samfunnsansvar i våre finansielle investeringer. I tillegg er vi opptatte av å drive en virksomhet som speiler samfunnet for øvrig, og vil gjerne rekruttere flere fagpersoner med minoritetsbakgrunn – vi engasjerer oss i debatten om fremtidens velferdssamfunn, og jobber aktivt med skadeforebygging (som for eksempel utplassering av enda flere livbøyer).

For å svare på spørsmålet i tittelen på dette innlegget – ja, ansvarlige samfunnsaktører kan drive lønnsomt. Faktisk tror jeg bedrifter som tenker bærekraft gjennom hele sin virksomhet, kommer til å bli mer lønnsomme enn sine konkurrenter over tid. Det jobber også vi også hardt med i TrygVesta!

Klima for kostnadskutt

Interne klimatiltak er ikke bare bra for miljøet, men har også positiv påvirkning på lønnsomheten til bedrifter som tør å satse seriøst. I TrygVesta har vi de siste årene spart betydelige summer på våre ulike klimatiltak som mer bruk av videokonferanser og smartere oppvarming av hovedkontoret i Fyllingsdalen:

• Satsingen på videokonferanser har alene spart oss for rundt 110 millioner kroner de siste syv årene. Målt i utslipp sparer TrygVesta årlig klimaet for drøyt 500 tonn CO2.
• Varmepumpen med vann fra Ortuvannet som vi installerte i fjor høst, reduserer årlige utslipp fra hovedkontoret med 500 tonn CO2 samtidig som energibehovet i bygget reduseres med 70 prosent eller 1.830.000 kwh/år. Den årlige besparelsen av dette er på to millioner kroner.

Det er med andre ord god bedriftsøkonomi å være klimabevisst! Jeg mener nøkkelen ligger i å gjøre klimavennlige tilpasninger til en ryggmargsrefleks i bedriften. Da vil man oppleve at miljøvennlige tiltak ikke er enda en kostnadspost som tynger budsjettet, men snarere en smart måte å kutte kostnader på.

Jeg forteller mer om vår bruk av videokonferanser i denne lille presentasjonen laget av Tandberg som har levert utstyret vi benytter.

Hva med et ”klimagullkort” ?

I et tidligere innlegg argumenterer jeg for at det er kommunenes soleklare ansvar  å sørge for at det offentlige vann- og avløpsnettet fungerer som det skal. Jeg har imidlertid forståelse for at trange økonomiske rammer og mange trengende grupper kan gjøre det vanskelig for kommuner å prioritere mellom ulike tiltak.

Norske myndigheter har så langt ikke formulert tydelige overordnede målsettinger for klimatilpasning i Norge. Det er også gjort flere undersøkelser de siste årene som viser at arbeidet med å klimatilpasse norske lokalmiljø ikke står spesielt høyt på agendaen.

I følge den ferske rapporten ”Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge”, laget av forskningsinstitusjonen Cicero, opplever kommunene sin rolle i den nasjonale klimapolitikken som heller vag – det finnes en rekke eksempler på uklare regelverk og det hersker også stor usikkerhet om rollefordelingen mellom ulike nivåer i det offentlige.

Dette synes jeg er urovekkende! Klimaendringene er et faktum vi i stadig større grad må forholde oss til, og det er prekært for norske lokalsamfunn å starte arbeidet med tilpasning til endrede værforhold.

Klimaendringene kan faktisk få langt større økonomiske konsekvenser for det norske samfunnet enn den pågående finanskrisen vi opplever i dag. Derfor er uklare roller og manglende midler til kommunene mer dramatisk enn man kanskje skulle tro.

Regjeringen laget et gullkort for å redde likviditeten til de norske bankene – jeg tenker at det ikke er noe i veien for at statsminister Jens Stoltenberg kan utstede et nytt ”gullkort”. Denne gangen for å redde klimautsatte norske kommuner.

På topp i forsikringsbransjen

TrygVesta ble nylig rangert som Nordens fremste skadeforsikringsselskap hva angår klimaarbeid. Å bli rangert på topp i bransjen er selvsagt veldig hyggelig og motiverer til videre innsats!

I TrygVesta har vi satt oss som mål å redusere våre egne CO2-utslipp med minimum 10 prosent innen utgangen av 2010. I tillegg arbeider vi med konkrete tiltak som skal stimulere kundene våre til å tenke og handle klimavennlig. Vi søker også et tett samarbeid med ulike offentlige myndigheter med hensyn til forebygging av skader. Forandringer i værsituasjonen vil føre til flere og mer krevende skader, og vil dermed påvirke hele bransjen internasjonalt. Dette griper direkte inn i vår kjernevirksomhet, og det er grunnen til at vi er ekstra engasjert i å få gjennomført så virkningsfulle klimatiltak som mulig.

Om undersøkelsen som rangerer nordiske forsikringsselskapers klimaarbeid:

• Undersøkelse ble gjennomført av konsulentselskapet CO2-focus for de fire nordiske bransjeorganisasjonene innen forsikring: Forsikring & Pension, Finanssialan Keskusliitto, Sveriges Forsäkringsforbund og Finansnæringens Hovedorganisajon.
• Undersøkelsen omfattet 67 selskaper, som til sammen har 77 % av forsikringsmarkedet i Norden.
• Fokus i undersøkelsen var klimarelaterte spørsmål knyttet til risikoanalyse, samarbeid med interessenter, motivasjon av forsikringstakere og krav til leverandører, investeringsstrategi, egen selskapsdrift og rapportering.
• TrygVesta ble rangert som nummer én i Norden for sitt samlede klimaarbeid.

 

 

 

Felles innsats for klimaet

Noen har spurt meg om hvorfor TrygVesta er så engasjert i klimaspørsmål. Fra et forsikringsmessig ståsted er det flere grunner til dette:

Det er ingen tvil om at klimaet er i endring. Vi har allerede registrert flere værrelaterte skader, og vi forventer og forbereder oss på at værforhold som før ble sett på som ekstreme unntak, blir langt mer vanlige. Dette griper rett inn i vår forretningsmessige kjerne, som handler om risikovurderinger og skadeforebygging.

Dessuten har undersøkelser vist at mange føler utrygghet rundt klimaendringene vi står overfor. Siden vi i TrygVesta lever av og for å levere trygghet til våre kunder, er det naturlig at vi engasjerer oss i disse utfordringene.

Nå kan du også engasjere deg! TrygVesta har nemlig lansert en liten kampanje, der du blant annet kan finne ut hvor mye du og dine venner kan spare av både Co2 og penger ved ulike enkle tiltak. Her som så ofte ellers, gjelder det at mange små ting i sum kan begynne å monne. Selv ble jeg f.eks.veldig overrasket over hvor mye du kan spare på å korte ned tiden i dusjen!

Gå på http://klima.trygvesta.no og sjekk selv!

Kommunenes soleklare ansvar

Som forsikringsselskap er vi i TrygVesta opptatt av å forebygge skader og vi ønsker å stimulere kundene våre til å være bevisste på dette. Da reduserer vi sammen risikoen for at skader inntreffer, og dét skal selvsagt belønnes i form av lavere forsikringspremie.

Noen typer skader har du og jeg som privatpersoner imidlertid liten mulighet til å påvirke – og her spiller blant annet kommunene en nøkkelrolle: Vi ser nemlig i stadig større grad at det skjer skader som følge av at det offentlige vann- og avløpsnettet ikke klarer å ta unna kraftige nedbørsmengder. Det kan være fordi vedlikeholdet generelt har vært for dårlig, at nettet ikke er riktig dimensjonert i forhold til de klimaendringene vi nå opplever eller at for mange boliger er koblet på samme nett som følge av utbygging og fortetting. Resultatet er for eksempel at vannet trenger inn i kjellere og at kloakken slår tilbake opp gjennom rørene. Ikke noe du ønsker skal skje i ditt hjem! Dyrt blir det også: De siste tolv årene har erstatninger knyttet til vannskader generelt i private boliger økt jevnt og trutt fra 700 millioner kroner i 1997 til 1,5 milliarder kroner i 2008 (se for eksempel en sak vi nylig sendte ut om dette, gjengitt i Byavisen). Hvem skal ta denne regningen – du som forsikringstaker eller kommunen du bor i?

Jeg mener at det er kommunenes soleklare ansvar for å sørge for at det offentlige vann- og avløpsnettet fungerer som det skal. Desto mer urovekkende synes jeg det er når tall fra KOSTRA viser at kun 0,5 prosent av det kommunale vann- og avløpsnettet i Norge er oppgradert de siste tre årene. Samtidig har domstolene strammet inn på våre muligheter til å stille kommunene til ansvar for skader på private hus og hjem som følge av at den offentlige infrastrukturen ikke fungerer som den skal (såkalt regress). Med dagens system havner med andre ord regningen for kommunenes trege klimatilpasning hos forsikringsselskapene og våre kunder – et system som etter min mening ikke vil være bærekraftig den dagen ”ekstremvær” blir til ”normalvær”.

 

 

 

 

 

Klimaet vil påvirke forsikringsprisene

En landsomfattende undersøkelse Respons Analyse nylig har utført for oss i TrygVesta, viser at fire av ti synes det er rett og rimelig at de som bor i skadeutsatte områder bør betale mer for forsikringen. Jeg skulle gjerne sett at oppslutningen om dette var enda høyere. Samtidig tror jeg det er en økende forståelse blant folk for å differensiere forsikringspremien ut fra slike konkrete risikovurderinger.

Bergens Tidende har i dag et intervju med meg om hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for forsikring. Her forteller jeg blant annet at vi i TrygVesta vurderer å ta en høyere premie for å forsikre boliger i skadeutsatte områder med for eksempel mye nedbør og fare for ras, flom og vannskader.

Det er et grunnleggende prinsipp i forsikring at premiebeløpet skal fastsettes i forhold til risikoen. Samtidig handler forsikring om en kollektiv risikoutjevning der vi som kunder går sammen i et solidarisk fellesskap og deler på risikoen for skader og tap. Dilemmaet oppstår imidlertid når deler av dette fellesskapet viser seg å representere en høyere risiko enn gjennomsnittet. Skal vi da øke premien for alle eller kun for dem som står for den økte risikoen?

I praksis har vi lagt oss et sted midt i mellom disse to ytterpunktene. Vi har allerede innført en forsiktig variant av koblingen mellom klima og forsikringspremie ved at kunder som bor i hus med flate tak, som har vesentlig høyere risiko for vannlekkasjer, må betale en høyere premie enn andre huseiere. Dette er kun ett eksempel på hvordan klima gradvis blir en del av din forsikringshverdag – jeg tror imidlertid norske forbrukere allerede nå bør forberede seg på at det kommer til å bli mye vær i forsikringspapirene i årene som kommer.