Ny giv i integreringsdebatten

Debatten om inkludering og mangfold i arbeidslivet baserer seg ofte på fordommer og følelser fremfor faktiske tall og fakta.  Inkluderingsminister Audun Lysbakken har satt seg som mål å fremme en mer faktabasert debatt om integrering. Med dette mål for øyet har barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet laget en svært god og informativ brosjyre som gir en oversikt over hvordan det står til med integreringen i Norge, og hva regjering gjør på disse områdene.

Mangfold og inkludering er et viktig tema som vi prioriterer høyt i Tryg. Jeg syntes det er svært positivt at regjeringen tar tak i debatten – og styrer den i en enda mer konstruktiv retning. For å kunne møte utfordringene vi står ovenfor, er det helt essensielt å ha riktig fakta på bordet. Bare slik kan næringslivet og regjeringen sammen bidra til gode løsninger.

Integrering i Norge er i positiv utvikling. Men det finnes fortsatt noen viktige utfordringer som krever oppmerksomhet. Sysselsettingen i Norge er høyere enn de fleste andre land i Europa, både blant innvandrere og i hele befolkningen. Jeg er spesielt opptatt av hvordan kvinner med innvandrerbakgrunn kan få muligheten til å delta i arbeidslivet på linje med andre. 57 prosent av kvinner med innvandrerbakgrunn er i arbeid, mot 67 prosent av kvinner i resten av befolkningen. Ledigheten er høyere blant kvinner enn menn, og spesielt problematisk er det for kvinner fra enkelte asiatiske og afrikanske land. Dette er et viktig satsningsområde for regjeringen, men ikke minst er det viktig at vi i næringslivet tar grep om situasjonen og jobber aktivt med de mulighetene vi har til å gjøre en forskjell.

Å ansette kvinner eller menn med minoritetsbakgrunn er ikke veldedighet, det er heller en mulighet. Både for arbeidsgivere og ansatte. En mulighet for innovasjon og nytenkning. En mulighet for større markedsandeler og høyere profittrate. Det er en mulighet for å øke mangfoldet og danne en bedriftskultur som våger å se verdien i annerledeshet. I Tryg har vi satt i gang flere prosjekter for å gripe denne muligheten og øke mangfoldet i vår organisasjon.  I en verden i kontinuerlig endring trenger vi mennesker med andre syn og tilnærminger til utfordringene vi står ovenfor. Dette er et viktig satsningsområde i møte med nye tider – både for oss i Tryg og for resten av næringslivet.

Felles ansvar for en inkluderende by

A-magasinet hadde nylig en lengre reportasje om hvorfor det er så lite innvandringsdebatt i Bergen. Den konkluderte blant annet med at det bor færre med minoritetsbakgrunn her enn i Oslo, og vi ble fremstilt som en by med lite mangfold. Jeg kan ikke si meg helt enig i dette – og jeg tror mangelen på den store debatten heller kommer av at Bergen og bergensere faktisk har ekstra gode forutsetninger for å jobbe med integrering.

Det ser ut til at mindre steder klarer å integrere bedre enn større steder. I mindre byer har man større anledning til å se hverandre, omgås og bli kjent. Mindre steder har fordeler som skaper både forståelse og inkludering. Vi i Tryg, som har hovedkontor her i Bergen, merker noe av denne effekten. Vi merker større nærhet til folk flest, til kommende arbeidstakere, til kommunen og det øvrige næringslivet på stedet enn man gjør i hovedstaden. Den gode dialogen med partnerne rundt oss gir oss mange gleder og positive bidrag til forretningsdriften. Den effekten tror jeg også vi nyter godt av i integreringsøyemed her i byen.

For Bergens del tror jeg også at byens historie som handelssentrum og sjøfartsby har skapt en kultur for åpenhet, og en anerkjennelse at også mennesker fra fremmende steder er en ressurs. I dag kommer både asylsøkere og arbeidssøkende mennesker fra utlandet til Bergen. Vårt rike næringsliv, som trenger arbeidskraft med ulike typer kompetanse, gir mange av disse mulighet til å ta del i arbeidslivet og få delta i det norske samfunnet.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er per i dag ingen norske kommuner som har lykkes med problemfri integrering. Også Bergen har sine utfordringer. Noen av disse må løses av det offentlige, men jeg synes vi som representerer næringslivet i Bergen også bør ta vår del av ansvaret. Jeg er overbevist om at de aller aller fleste menneskene som kommer til Norge, har et ektefølt ønske om å ta del i samfunnet og kunne leve av eget arbeid. For at vi som arbeidsgivere skal kunne bruke deres kompetanse, kan det hende vi må tenke litt annerledes enn vi pleier. Men er vi villige til det, er jeg overbevist om at vi får spennende, kompetente arbeidstakere, ofte med nye innfallsvinkler og ideer!

Vi i Tryg er midt i en spennende reise mot en mer mangfoldig arbeidsplass. Jeg tror Bergen har alle forutsetninger for å ha en åpen og sunn debatt om inkludering – en debatt om både det offentliges og det privates bidrag. Den blir vi gjerne med på!

Mangfold som forretningsmulighet

Fra innlegget mitt på mangfoldsseminaret.

I forrige uke arrangerte vi i Tryg et halvdagsseminar i Oslo med temaet ”Norsk næringsliv og fremtidens multikulturelle arbeidstakere”. Jeg synes det ble en veldig interessant og inspirerende start på dagen med bidrag fra blant annet lederen for regjeringens Inkluderingsutvalg, Osmund Kaldheim. Det er liten tvil om at det norske samfunnet forandrer seg raskt. Vi som jobber i det private næringslivet vil om få år stå overfor tusenvis av godt kvalifiserte arbeidstakere med svært forskjellige kulturbakgrunn, om må tilpasse oss deretter. De som ikke evner å ta denne nye generasjonen av smarte hoder på alvor, vil raskt henge etter i rekrutteringsracet.

For oss i finansbransjen er utfordringen ekstra stor. Tall fra SSB viser at andelen ansatte med ikke-vestlige bakgrunn i vår bransjen er på beskjedne 1,9 prosent! Og det er dessverre ingen tegn på at denne andelen vil forandre seg dramatisk i nærmeste fremtid.

Dette mener jeg er et problem av flere grunner; først og fremst fordi innovasjon og nytenking er det som driver næringslivet fremover. Og er det noe som virkelig kan få det til å gnistre med nye ideer og perspektiver, så er det mennesker med forskjellige utgangspunkt og bakgrunn. Innovasjon handler jo i bunn og grunn om mennesker. Det er menneskene i en organisasjon som er kildene til og driverne for innovasjon. Og jo mer forskjellige vi er – i alder, utdanning, kjønn, religion, etnisitet, kultur – desto bedre er det for innovasjonsevnen. Dette er ikke bare en løs påstand fra min side: Forskning viser nemlig at selskaper med et mangfoldig miljø selger mer, har flere kunder, større markedsandel og høyere profittrate enn selskaper der sammensetningen av ansatte er mer homogen. Og dét sier man jo ikke nei takk til som bedriftsleder!

Talentfulle personer med annen etnisk bakgrunn – som har med seg en annen kultur, andre referanserammer og andre erfaringer – vil representere viktig tilleggskompetanse for oss i årene som kommer, og vil gi viktige bidrag inn i arbeidet med å utvikle våre produkter og tjenester for morgendagens marked. Derfor vil vi i Tryg gjennomføre flere konkrete tiltak for å forsøke å snu den ”blendahvite” trenden i vår bransje, og også gradvis få større mangfold inn i egen organisasjon. Dette arbeidet kommer til å ta tid, men vi har ikke råd til å vente.

Som ringer i vannet

Da er vi alle vel hjemme igjen etter en fantastisk lærerik og inspirerende uke til fots på Hardangervidda. Det å bruke tid, lytte og være i dialog med andre mennesker er jo selve kjernen i ledelse – og jeg synes det har vært utrolig berikende.

En av de viktigste refleksjonene jeg gjør meg i ettertid er hvor grunnleggende opptatt vi alle er av trygghet. Det er helt essensielt i et hvert menneskes liv. Det er først når du er trygg at du kan være ditt beste jeg!

Underveis. foto: Vegard Breie

Gjennom denne ”Reisen” ønsker vi også å utvikle lederne våre til å bli bedre til å utøve mangfoldsledelse og til å dra nytte av forskjelligheter. De fire lederne som gikk sammen med meg på Hardangervidda forrige uke har en viktig rolle som ambassadører for mangfold i Tryg. Jeg håper at deres erfaringer skal skape ringvirkninger i organisasjonen rundt dem.

Når Sana, Israa, Wesal og Svitlana starter å arbeide hos oss i Fyllingsdalen om knappe to uker, vil også deres avdelingsledere få erfaring i å ha en medarbeider med annen etnisk bakgrunn. Samtidig vil de ansatte i avdelingene få utvidet sitt erfaringsgrunnlag. På denne måten er tanken å påvirke organisasjonen fra innsiden, og gjøre mangfold til noe naturlig og positivt, og ikke til noe fremmed og skremmende.

Nesten i mål!

Nå er vi nesten ved veis ende for turen vår. Siste etappe går med “Halnekongen” over vannet til Halne Fjellstove, 1130 meter over havet. I morgen vender vi nesen hjemover til Bergen igjen – fulle av energi og nye impulser, refleksjoner og vennskap som vi tar med oss videre i jobb og i livet ellers.

Wesal og jeg er klare for siste etappe over Halnefjorden.

Fjellbad og gode samtaler

Vi ankom Rauhelleren i går ettermiddag etter nok en flott tur i strålende klart høstvær. Noen av oss hoppet nesten umiddelbart i Langesjøen for en avkjølende dukkert, 1221 meter over havet. Det var kaldt, ja – brrrr! I natt var det for øvrig minusgrader her.

Vår danske konsernsjef har isbading som hobby - dette er ikke langt unna!

<

Ellers slutter jeg aldri å under meg over hvor sultne man blir når man går slik i fjellet. Antall brødskiver i matpakken har økt hos oss alle sammen for hver dag. Før dagens etappe, som går via Skaupa til Halne, har jeg smurt seks skiver – håper det holder!

Vi går jo ikke ”bare” på tur; ”Reisen” er ett av flere tiltak for å øke mangfoldet i Tryg. Dette er også en del av vår egen lederutvikling, inspirert av en lignende vandring vår konsernsjef Stine Bosse gjennomførte i Spania for to år siden.

Et lite eksempel på hvordan vi jobber underveis: Hver morgen før vi går ut, får vi utdelt såkalte ”samtale-kort” med spørsmål og temaer vi skal diskutere i løpet av dagen. Så går vi sammen to og to og snakker mens vi går – og så bytter vi samtalepartnere med jevne mellomrom, slik at alle får snakket med alle i løpet av turen. Veldig ok måte å gjøre det på, synes jeg – både inspirerende og lærerikt!

Ørret og gnagsår!

Hadde en fin tur i nydelig vær fra Tuva til Heinseter i går. Befinner oss nå 1095 meter over havet. De første gnagsårene har meldt seg hos noen av deltakerne, men vi teiper og plastrer så godt vi kan og krysser fingrene for at det går greit.

Dagens høydepunkt blir uten tvil grilling av en flott ørret på snaut kiloet, som en av deltakerne fikk på stangen i går kveld – stor stas!

Se den flotte ørreten som Steinar fisket!

... og her har vi akkurat grillet og spist fangsten!

Nå venter rundt fem timers gange i retning Rauhelleren.

Fylt av kontraster

Nå har vi kommet frem til vårt første stoppested på vandringen, som er Tuva Turisthytte, 1200 meter over havet. Sitter her og ser utover det fantastiske landskapet. Det er kaldt og klart og høstlig – luer og votter måtte på i går. Vi hadde en fantastisk fin og hyggelig tur fra Ustaoset og det er uten tvil noen flotte mennesker jeg er på tur med!

Her er alle på tur. Vi er nå på vei videre til neste hytte.

Samtidig blir jeg slått av kontrastene – vi som er oppvokst her i Norge og har levd våre liv i trygge og fredelige omgivelser har ganske andre barndomsminner enn mitt reisefølge som har opplevd krig, frykt og trusler. Det gjør meg ydmyk og samtidig utrolig takknemlig – både for å få bo og leve i Norge og fordi jeg får bli kjent med mennesker med en slik styrke og dybde. Det berører meg sterkt.

PS! Dersom jeg har mobildekning underveis på fjellet, er planen å oppdatere bloggen med noen små stemningsrapporter og bilder fra vandringen, så følg med!

Klar for en spennende reise!

I dag legger jeg ut på en spennende reise! Sammen med fire lederkolleger i Tryg og tre kvinner med minoritetsbakgrunn skal jeg denne uken gå fra hytte til hytte på vakre Hardangervidda. Dette er en vandring som skal utfordre oss såvel fysisk som på det mentale planet: Finansbransjen i Norge har nemlig svært få ansatte med ikke-vestlig bakgrunn, kun 3,7 prosent i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Dét har vi i Tryg bestemt oss for å gjøre noe med – og konseptet ”Reisen”, som er et kombinert rekrutterings- og lederutviklingstiltak, er et viktig ledd i dette arbeidet.

Jeg gleder meg til å bli utfordret på mine egne bevisste og ubevisste fordommer! For å kunne bygge en kultur med respekt for forskjellighet tror jeg det er hensiktsmessig å begynne med egne holdninger. Jeg er overbevist om at det å få utfordret eget tankemønster vil være en øyeåpner som bidrar mye til egen personlig utvikling. Det blir også kjekt å bli bedre kjent med de andre norske lederne som skal være med, på en litt annen måte enn når vi møtes til daglig på kontoret.

Kvinner spiller en nøkkelrolle når det gjelder å fremme inklusjon i det norske samfunnet. Ved å komme inn i arbeidslivet får de styrket sitt sosiale nettverk og sin selvfølelse, de lærer språket og får bedre forståelse av den norske kulturen blant annet når det gjelde likestilling. Dette kan igjen skape positive ringvirkninger på andre områder.

For oss i Tryg representerer personer med annen etnisk bakgrunn og andre referanserammer verdifull kompetanse som blant annet kan gjøre en stor forskjell i vårt arbeid med å utvikle service, tjenester og produkter. Derfor henvender vi oss nå i alle eksterne stillingsannonser spesifikt til søkere med mangfoldig bakgrunn – faglig, personlig og etnisk.

Jeg er overbevist om at et mer mangfoldig Tryg ikke bare vil gjøre oss bedre rustet for fremtiden, men også skape en arbeidsplass som har enda større idérikdom, kreativitet og innovasjonskraft. En organisasjon som er vant til variasjon og ulike miljøer, vil gjerne også være mer omstillingsdyktig.

PS! Dersom jeg har mobildekning underveis på fjellet, er planen å oppdatere bloggen med noen små stemningsrapporter og bilder fra vandringen, så følg med!

Mangfold er lønnsomt!

Integreringspolitikk er et hett tema i Norge om dagen. Enten er kravene Norge stiller til nye landsmenn for strenge, eller så er de for naive og snillistiske. Stort sett dreier diskusjonen seg om hva det offentlige kan gjøre, enten det er stat eller kommuner. Men hva gjør egentlig vi i næringslivet? Antageligvis for lite.

I VG 25. juni kunne vi lese om Abdiraham Mohamoud på 36 år som er utdannet ingeniør, men som her i Norge jobber som tolk. For de som har fulgt med i avisspaltene de siste årene så er ingerniørmangel et kjent fenomen. Faktisk mangler vi mellom 5000 og 6000 mennesker med teknisk kompetanse, ifølge SSB. Allikevel får ikke Mohamoud jobb, noe som bare kan bety en ting – at det i år 2010 fortsatt er slik at høyt utdannede og høyt motiverte personer med minoritetsbakgrunn kjemper mot strømmen for å få lov til å jobbe. Eller for å være litt mer direkte – at de med ”rart” navn har liten sjans til å få seg en relevant jobb. Det mener i alle fall Mohamoud selv er årsaken.

Min egen bransje, forsikring, har i dag svært få ansatte med minoritetsbakgrunn. Det mener jeg kan bli en stor utfordring i årene som kommer. Befolkningssammensetningen i Norge og resten av Norden forandrer seg – vi får for eksempel stadig flere høyt utdannede og kjøpesterke mennesker med minoritetsbakgrunn – og skal vi klare å være Nordens ledende trygghetsleverandør også for dem, må vi være villige til å tenke nytt. Jeg tror derfor vi må jobbe hardere for å tiltrekke oss dyktige og gjerne også godt utdannede nordmenn, som har en tilleggskompetanse i sin minoritetsbakgrunn. Dette vil ikke bare gjøre oss bedre rustet for fremtiden, men også skape en arbeidsplass som har enda større idérikdom, kreativitet og innovasjonskraft. En arbeidsplass som er vant til variasjon og ulike miljøer, noe som kan føre til at omstilling vil oppleves lite dramatisk. I 2006 ble det faktisk publisert en studie som viste at selskaper med mangfold på arbeidsplassen gjorde det bedre enn selskaper med en homogen skare av ansatte. Selskaper med et mangfoldig miljø solgte mer, hadde flere kunder, hadde større markedsandel og høyere profittrate enn selskaper der arbeidsplassen var mer homogen.

I TrygVesta er vi stolte av å ha et godt arbeidsmiljø med fornøyde og høyt kompetente ansatte. Vi vet at det er mange som kunne tenke seg en karriere hos oss. Men hvis det samtidig er slik at vi ikke makter å henvende oss til personer med minoritetsbakgrunn, er vi ikke attraktive nok. Første steg er å gjøre noe med rekrutteringsprosessene internt, samt å undersøke hva som gjør at forsikringsbransjen kan bli mer attraktiv som karrierevei. Ofte sies det at næringslivets fordel ligger i dets krav om å se etter nye forretningsmuligheter. Det gjør oss fremtidsrettede, nytenkende og innovative i større grad enn offentlig sektor. Det må finansbransjen og resten av norsk næringsliv nå vise i praksis, slik at blant annet høyt utdannede personer (som Mohamoud) kan få lov til å bruke sin kompetanse til noe fornuftig. Noe annet ville være et stort tap for fremtidens Norge.