Sommer kommer!

I Norge er vi heldige som har fire årstider, som alle har sin tydelige egenart. Tenk hvor kjedelig det hadde vært om alle dager og måneder hadde vært mer eller mindre like? Når vinteren føles lang og tung, gleder vi oss til snø og is forsvinner – og vips titter våren frem. Og før vi vet ordet av det er – forhåpentligvis – sommeren her, med sol fra skyfri himmel og lange, varme og late dager.

Som leder i en virksomhet hvor det konstant er mye å gjøre, er nok ikke jeg skoleeksempelet på en person som helt klarer å legge jobben til side selv om det er sommer. Men jeg prøver så godt jeg kan. Kroppen trenger den avkoblingen som følger med vandring i en blomstereng eller en forfriskende dukkert. ”Å lade batteriene” er blitt en litt utslitt klisjé, men jo eldre man blir, desto større oppleves behovet for å bygge reserver man kan tære på gjennom resten av året.

I Tryg får vi fra 18. august en logo som mange nettopp vil assosiere med sommer. For i forbindelse med at navnet vårt blir forenklet til Tryg, blir også den tradisjonsrike norske livbøyen en del av logoen for konsernet i både Norge, Danmark og Finland. I Norge har livbøyen i årtier vært et symbol på det praktiske samfunnsansvaret vi har tatt for å forebygge drukningsulykker. Den første livbøyen ble hengt ut i 1952, og i årenes løp har den blitt benyttet i mer enn tusen tilfeller der menneskeliv har stått på spill. I dag henger det 32.000 livbøyer rundt om på steder der nordmenn er i kontakt med det våte element. Det er betryggende. Så oppgir da også hele 60 prosent av de spurte i en fersk meningsmåling at de i stor eller i noen grad føler seg tryggere ved vann og sjø når det henger en livbøye i nærheten. Kanskje du vil bli fadder for en livbøye i ditt nærmiljø? Da finner du mer informasjon her.

Den 18. august skifter TrygVesta navn til Tryg, og da kommer det også nye livbøyer. Inntil videre får dere dette flotte bildet. God sommer!

<
Men på tross av livbøyer, livvester og andre forebyggende tiltak er det altfor mange som lider drukningsdøden. I 2009 var tallet 105 i Norge; en økning på 22 prosent fra året før. Ulykker i forbindelse med bading, bruk av kano eller kajakk samt fritidsbåt var mest fremtredende. Statistikken vitner om hva følgene kan bli av ”hvileskjær” i svømmeundervisningen, og manglende opplæring og disiplin i ferdsel på sjøen – både med og uten motorkraft.

Sommertid er dessverre ulykkestid både på sjøen og på veiene. Jeg vil likevel ikke legge noen demper på trangen til å farte ut og ha gode opplevelser sammen med andre. Min oppfordring er å nyte sommeren – med den nødvendige forsiktighet.

På leting etter “hot spots”

For noen uker siden kom jeg over et intervju med en fascinerende dame ved navn Lynda Gratton. Hun er professor ved London Business School, og den britiske avisen Financial Times hadde invitert til lunsj for å prate om henne og fagfeltet organisasjonsteori. I utgangspunktet en ganske tørr artikkel (trodde jeg), og var egentlig på vei til å bla videre i avisen, men det var noe med denne damen som gjorde at jeg allikevel stoppet opp.

Lynda Gratton er engasjert i et stort prosjekt om fremtidens arbeidsplass, som involverer over 200 ledere fra 23 multinasjonale selskaper. Alle koblet sammen via nettet til et stort globalt organisasjonsforum. Det hun blant annet er på leting etter, er eksempler på såkalte ”Hot Spots”. Dette kan best beskrives som tilfeller hvor du som arbeidstaker føler at alt går på skinner intern i virksomheten – at det ikke finnes noen begrensende siloer, men at alle forstår og jobber engasjert mot samme målsetting. Eller som hun selv sier, ”You always know when you are in a Hot Spot. You feel energized and vibrantly alive. Your brain is buzzing with ideas, and the people around you share your joy and excitement”.

Dette får meg til å tenke på jobben vi gjør i TrygVesta med “Det levende hus”. Kort fortalt jobber vi nå med å bygge om og modernisere våre lokaler i Norden, med mål om å forandre hvordan vi jobber internt. Med andre ord er dette like mye et kulturendringsprosjekt, som en ren ombygging og oppussing. Gjennom å rive ned de tradisjonelle cellekontorene, åpne opp og re-designe lokalene, er ideen å skape det vi tror kan bli fremtidens arbeidsplass. Arbeid er ikke noe som bare foregår på et kontor foran en PC-skjerm, men like gjerne i en sofagruppe, i en kaffebar eller på et stillerom. Ved å lage nye lokaler som inspirerer til nye arbeidsformer, håper vi også at effekten blir økt samarbeid, innovasjon og kompetanseutvikling.

”Det levende hus” er et nordisk prosjekt. Uansett om du stikker innom lokalene våre i Bergen, Oslo, København eller Helsinki, skal du kjenne deg igjen og vite at det er samme verdisettet som går igjen. Ombyggingen er derfor også et skritt videre mot å forsterke vår felles nordiske TrygVesta-kultur. Når jeg nå leser professor Grattons ingredienser for å skape det interne energifeltet hun kaller ”Hot Spots”, får jeg virkelig bekreftet at vi er på sporet av noe riktig! En viktig del av hennes suksessformel handler om å ha evne og vilje til å tenke grenseløst – og her tror jeg kanskje vi i TrygVesta ligger noen hakk foran konkurrentene gjennom vår nordiske organisering, vårt nordiske tankesett og nå også nye nordiske lokaler.

Jeg tror evnen til å tenke grenseløst, til tross for at man kommer fra forskjellige forretningskulturer, kan være med å skape en unik evne til innovasjon og nytenking internt i organisasjonen. Den evnen tror jeg kommer til å bli helt sentral for å drive forsikringsbransjen fremover i årene som kommer. Dette er selvsagt ikke noe som endres fra en dag til en annen, men en reise der veien blir litt til mens man går. Det viktigste er å legge til rette for at både medarbeiderne og organisasjonen kan utvikle seg videre og dermed også stå bedre rustet i kampen om kundenes gunst.

Vår sårbare verden

Bildene av aske som slynges 8 – 9000 meter opp i luften fra vulkanen ved isbreen Eyafjallajökli på Island er nesten uvirkelige, synes jeg. Men allerede nå kan det fastslås at konsekvensene av vulkanutbruddet blir svært ødeleggende for de som driver jordbruk på sagaøya. For en liten nasjon med en økonomi som ennå er sterkt preget av finanskrisens herjinger, kommer denne naturkatastrofen mildest talt ubeleilig.

Askeskyene har også ført til at Storbritannia og store deler av det europeiske kontinentet er blitt rammet av i form av forbud og restriksjoner.
For reiser som ble påbegynt frem til i dag (21. april) blir alle nødvendige ekstrautgifter som ikke dekkes av flyselskaper eller reisearrangører, og som kan dokumenteres, dekket i en god del tilfeller for kunder som har helårs eller annen reiseforsikring. Vi gjør regning med at det etter hvert også vil komme andre typer henvendelser fra kundene knyttet til økonomiske konsekvenser som har sin bakgrunn i vulkanutbruddet. Disse vil selvsagt få samme seriøse behandling av våre dyktige saksbehandlere som alle andre skadesaker som meldes til selskapet.

Selv har jeg en jobb som medfører en god del reiser i og mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark. Uforutsigbarheten i flytrafikken må jeg håndtere som alle andre som er i samme situasjon. Heldigvis har vi i TrygVesta i de senere år gjort betydelige investeringer i videokonferanseutstyr. Vi har mer enn 50 slike enheter på våre kontorer som brukes aktivt året rundt. Vi sparer reisetid og vi sparer penger til transport – og fremfor alt bidrar dette til å spare miljøet for utslipp av klimagasser. Erfaringen er også at møtene blir mer effektive.

Kommunikasjonsløsninger som reduserer behovet for fysisk tilstedeværelse har tvunget seg frem som et av mange bidrag for å løse klimautfordringene. Vulkanutbruddet på Island viser imidlertid at også endringer naturen selv skaper krever endringer i hvordan vi tenker og handler i hverdagen. Vi lever i en sårbar verden.

Vi forenkler navnet vårt til Tryg!

Forrige uke ble det kjent at vi kommer til å forenkle bedriftsnavnet vårt til Tryg. Samtidig blir den tradisjonsrike norske livbøyen en del av logoen for konsernet i både Norge, Danmark og Finland. Tanken har modnet en tid – i takt med at vi har jobbet stadig mer nordisk. Nå mener vi det var på tide å samle det aller meste av konsernet under én felles merkevareparaply. Som kjent har vi ambisjoner om å bli større, både i Norge, Norden og Europa. En felles Tryg-identitet som viser hvem vi er og hva vi står for uavhengig av landegrenser, kommer til å bli viktig element i arbeidet med videre vekst.

Samtidig har jeg stor respekt for historien og den sterke tilknytningen mange har til Vesta-navnet – både kunder og ansatte. Det ligger mye følelser i et bedriftsnavn, noe jeg tror de aller fleste av våre norske medarbeidere kan nikke gjenkjennende til: Identitet, historie, tilhørighet, intern stolthet som springer ut fra mange år som del av et av Norges sterkeste forsikringsmiljø. Vesta har vært et kjennemerke for kvalitet siden starten i 1880, og jeg mener det er helt naturlig å føle et visst vemod ved at navnet fra august blir historie.

Allikevel mener jeg vi har tatt en riktig beslutning. Jeg tror felleskapet i Tryg-merkevaren kommer til å hjelpe oss å videreutvikle forsikringskompetansen vår enda noen hakk, og bli en enda bedre (og mer kreativ!) trygghetsleverandør for våre kunder. Det er også viktig å huske at forsikringsbransjen i dag er preget av knallhard konkurranse med mange som kjemper om det samme beinet. Skal vi hevde oss blant flinke og aggressive konkurrenter, må vi være villige til å bevege oss raskt i terrenget og stadig jobbe for å være et skritt foran. En felles nordisk identitet viser at vi er ett nordisk team, og er en viktig symbolhandling i så måte.

Fra 18. august vil vår logo se sånn ut.

Det ikke bare navnet vårt som er forenklet – vi har også fått inn den norske livbøyen som kjennemerke for resten av konsernet. Livbøyen er intet mindre enn et grunnfjell av en merkevare (kanskje en av Norges sterkeste?), og et symbol på trygghet langs sjø og vann siden 50-tallet. Jeg er glad og stolt over at den nå skal fronte vår trygghetsleveranse i hele Norden. Jeg mener vi har klart å koble det beste fra Danmark med det beste fra Norge – navnet Tryg og livbøyen er intet mindre enn en perfekt kombinasjon for et selskap som skal være Nordens ledende trygghetsleverandør!

Har vi blitt oss selv nok?

Jordskjelvet på Haiti har den siste tiden fylt nyhetssendingene på TV med reportasjer om mennesker som lider stor nød. Et allerede hardt prøvet folk ble over natten utsatt for en katastrofe det sannsynligvis vil ta årtier å komme seg over.

Riktig organisering av hjelpearbeidet er viktig for å komme folk som er blitt skadet eller hjemløse til unnsetning med det mest nødvendige; vann, mat, klær og ulltepper, samt medisinsk hjelp. Jeg forundres likevel over at det i Norge nesten er blitt viktigere å diskutere om de humanitære organisasjonene bør samarbeide bedre og opprette felles bankkonto, enn å fokusere på det enorme behovet for hjelp, og hva hver enkelt av oss nå kan og bør gjøre for folket på Haiti. Vurderingen er tydeligvis at det er mer publikumsvennlig med ledere fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp osv. som småkrangler litt i et studio, enn å stimulere til innsats og giverglede. Slik jeg ser det, er det viktig med begge deler; både et tett og godt samarbeid mellom de ulike hjelpeorganisasjonene og fokus på hva hver og en kan bidra med.

Heldigvis er det tatt mange initiativ for å vekke solidaritetsfølelsen med de mange som har mistet sine kjære og som lider på Haiti. Det arrangeres konserter og samles inn penger på nettet, på telefon og der folk handler eller møtes. Også i mange bedrifter er det startet Haiti-aksjoner. Hos oss i TrygVesta er det gått ut en appell til alle ansatte om å bidra økonomisk. Konsernledelsen har lovet at det beløpet som samles inn blant medarbeiderne skal bli doblet av selskapet. Samlet sender vi således rundt en halv million kroner til hjelpearbeidet.

Jordskjelvkatastrofen på Haiti kan i størrelse og omfang sammenlignes med tsunamien i Asia for vel fem år siden. Den gang ble vi følelsesmessig sterkt berørt fordi så mange nordmenn og folk fra våre naboland omkom som følge av kjempebølgene. Derfor bladde vi også villig opp for å hjelpe.

Innsamlingen denne gang har ikke skutt fart på samme måte. Riktig nok har regjeringen på fellesskapets vegne bevilget 200 millioner kroner til FN-organisasjonene som bistår med nødhjelp – og bra er det. Men kanskje er Haiti for langt borte til at nordmenn flest skal reagere? Kanskje er vi ”mettet” på bilder av mennesker som lider? Kanskje fører de medieskapte konfliktene mellom de ulike humanitære organisasjonene til en smule apati? Eller kanskje er forklaringen at vi er i ferd med å bli oss selv nok?

Jeg håper ikke det. I månedsskiftet desember/januar var jeg på privat feriereise til Tanzania. I tillegg til fantastiske naturopplevelser besøkte jeg også et barnehjem. Det var faktisk på nyttårsaften og vi hadde med oss ris som gave til de vel 50 barna. Opprinnelig hadde vi tenkt å ha med oss klær og leker som gaver, men vi forsto raskt at behovet var mer primært enn dette. Barnehjemmet får ikke statlige subsidier og de 14 ansatte er helt avhengig av å skaffe mat og annet livsnødvendig utstyr på egen hånd. Det ble en visitt som gjorde dypt inntrykk på meg. At det eksisterer mye fattigdom blant Tanzanias rundt 40 millioner innbyggere var ingen overraskelse. Men her fikk nød, på grense til sult, konkrete og sterke ansikter. Jeg ser stadig barnas fortvilte øyne for meg – og kommer til å gjøre det så lenge jeg lever.

Tanzania er et flott land med store naturressurser, men måten de bearbeider jorden på er med metoder vi brukte for 100 år siden. Arbeidet lider under mangel på organisering og mangel på kompetanse. Det er selvsagt viktig å gi humanitær hjelp, men det er vel så viktig å bidra til å utvikle landet. Det er lett å bli oppgitt og motløs; de er så mange og vi klarer ikke hjelpe alle. Men slik kan vi rett og slett ikke tenke – alle kan gjøre noe.

Etter reisen til Afrika og TV-bildene fra Haiti har jeg tenkt mye på forskjellene i verden, og hvor fantastisk godt vi har det her oppe i Det rike nord. Men rikdommen forplikter. Vi har ganske enkelt ikke lov til å bli oss selv nok.

Er samfunnsansvar lønnsomt?

Godt nytt år! Jeg synes det er hyggelig at såpass mange tar turen innom bloggen min, og oppfordrer alle som har noe på hjertet til å komme med sine kommentarer i feltet under!

Jeg tenkte å starte 2010 med noe korte refleksjoner rundt temaet samfunnsansvar og hva vi gjør knyttet til dette i TrygVesta.

Temaet samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR) har vokst seg stort i løpet av de siste årene, ikke minst hjulpet av klima- og finanskrisen, og står høyt på agendaen i mange styrerom rundt omkring i Europa.  Her i Norge er også interessen økende, selv om næringslivet kan synes å være delt i to:

• Det finnes en stor leir som mener at samfunnsansvar er Statens anliggende, at temaet tar fokuset bort fra kjernevirksomheten og egentlig er å stjele penger fra bedriftens eiere.
• På motsatt side står de som mener at samfunnsansvar ikke handler om å øke kostnadene, snarere tvert i mot handler det om å gjøre butikken bedre rustet til å møte endrede konkurranseforhold.  Samfunnsansvar handler med andre ord om langsiktig verdiskaping og om å øke sin konkurransekraft. Jeg mener vi i TrygVesta har bena godt plantet i den siste leiren.

La meg slå fast med en gang: Poenget med å drive en privat bedrift er selvsagt å tjene penger! Hvis vi ikke driver med god lønnsomhet, har vi ikke livets rett som virksomhet i et kapitalistisk system. Men det er ikke likegyldig hvordan vi tjener disse pengene. Jeg mener at bedriftsledere som blindt jager kortsiktige gevinster, bidrar til å gradvis undergrave mulighetene for å skape verdier på et senere tidspunkt. Derfor ordet bærekraftig forretning. Eller som Björn Stigson, leder for organisasjonen World Business Council for Sustainable Development uttrykker det, ”en bedrift kan ikke lykkes i et samfunn som ikke fungerer”.

For oss som jobber i forsikringsbransjen, er det flere temaer som er spesielt aktuelle i arbeidet med CSR. Vi er svært opptatte av klimaet – endringer i værforholdene griper direkte inn i vår kjernevirksomhet i og med at risikobildet for kundene forandrer seg. Vi får nye og alvorlige skadetyper, i enkelte tilfeller i så stort omfang at forsikring som system kan bli utfordret. I TrygVesta gjør vi derfor flere ting for å bidra på veien mot lavkarbonsamfunnet – blant annet utvikling av ”grønne produkter”, klimarådgiving til våre kunder, bruk av energisparende byggløsninger og arbeid med å få færre flyreiser i konsernet.

Vi har også implementert kriterier knyttet til klima og samfunnsansvar i våre finansielle investeringer. I tillegg er vi opptatte av å drive en virksomhet som speiler samfunnet for øvrig, og vil gjerne rekruttere flere fagpersoner med minoritetsbakgrunn – vi engasjerer oss i debatten om fremtidens velferdssamfunn, og jobber aktivt med skadeforebygging (som for eksempel utplassering av enda flere livbøyer).

For å svare på spørsmålet i tittelen på dette innlegget – ja, ansvarlige samfunnsaktører kan drive lønnsomt. Faktisk tror jeg bedrifter som tenker bærekraft gjennom hele sin virksomhet, kommer til å bli mer lønnsomme enn sine konkurrenter over tid. Det jobber også vi også hardt med i TrygVesta!

Har lang og tro tjeneste gått ut på dato?

I forrige uke hadde jeg det privilegiet å dele ut Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste til tre medarbeidere i TrygVesta. Alle tre hadde jobbet hos oss i 40 år, siden sent på 60-tallet. Dette er et ganske uvanlig syn i norsk næringsliv i disse dager. De fleste arbeidstakere hopper mellom flere arbeidsgivere – lojaliteten er lav, og man går dit hvor mulighetene er best per dags dato.  

Torbjørg Molde, Inge Solheim og Margot Jørpeland fikk heder av konserndirektør Kjerstin Fyllingen i Bergen. (Foto: Tor Erik H. Mathiesen)

På den andre siden er dette bra. Næringslivet utvikler seg utrolig raskt, jeg vil nesten si raskere enn noen gang, og man har godt av å se forskjellige måter å gjøre ting på. Det styrker deg som arbeidstaker, og det kan gjøre deg bedre forberedt på å håndtere forandring – noe jeg tror er et nøkkeltema for å klare seg bra i fremtiden.

 

Men jeg tror allikevel ikke det er tid for avskrive ”gullklokkemedarbeiderne” helt. Det er ingenting i veien for at vi som bedrift ikke skal kunne tilby den sammen formen for variasjon og ulike arbeidsutfordringer internt, som man får ved å skifte arbeidsplass fra tid til annen. Dette handler også om gamle vaner, hvordan man ser på en arbeidstaker og det å utføre et godt dags arbeid.

Må alle ha samme utdanningsbakgrunn? Må alle jobbe i samme avdeling livet ut? Må man drive med det samme i flere tiår? Jeg har i et tidligere blogginnlegg skrevet at mangfold lønner seg, det gjelder ikke bare i forhold til kulturbakgrunn, men også på andre områder tror jeg. Folk er forskjellige, noen liker rutiner og faste arbeidsformer, andre foretrekker at det åpnes stadig nye dører.

Min ambisjon er at TrygVesta skal være en interessant arbeidsplass for begge (også for den generasjonen som mange har betegnet med bokstaven Y, og som nå for fullt er på vei ut i arbeidslivet). Jeg synes ikke vi skal slå oss til ro med at lojaliteten i arbeidslivet går ned, det er langt bedre å se på dette som en mulighet til å utfordre egen tilpasningsdyktighet.

Kan vi skape en arbeidsplass som er så interessant at lojaliteten kommer av seg selv, uavhengig av hvilke preferanser man har som arbeidstaker? Jeg er ganske sikker på at det er mulig, og ja, jeg er også ganske sikker på at TrygVesta fortsatt vil kunne dele ut Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste om 40 nye år!

Göran Persson og den skandinaviske trygghetsfølelsen

 

Å selge trygghet kan være ganske utfordrende til tider. Vi regner mye i forsikringsbransjen – kalkulatorene går varme når forskjellige typer risiko vurderes og veies. Spørsmålet er hele tiden om regnskapet vil gå opp når året er omme. Når du skal forsikre bilen, huset eller hunden – kan det være hundrevis av forskjellige faktorer som drar i alle retninger, samtidig som vi hele tiden må vurdere om forsikringen vil gi oss overskudd, eller om vi med høy sannsynlighet vil gå med tap.

Faksimile fra TrygVesta Magazine

Jeg tror mange glemmer nettopp det, at forsikring – som en helt vanlig annen butikk eller forretning – skal drives som nettopp dét. Å gå med overskudd er helt nødvendig for at vi skal kunne fortsette å fylle vår samfunnsfunksjon – nemlig å tilby deg og meg hjelp den dagen bilen blir bulket mot et tre (slik for eksempel en ikke helt ukjent golfspiller gjorde her om dagen), eller bedriften plutselig står med vann fra kjellergulv til kjellervindu. Det er helt riktig at vi har finansinntekter i tillegg – avkastning på de pengene som kommer inn fra kundene før vi betaler dem ut igjen i form av erstatninger – men grunnmuren vår vil alltid være dette regnestykket: Hvor mange kroner må betales ut for å erstatte ulike skader, hvor mange kroner kommer inn på konto fra deg og meg.

At en bedrift må gå med overskudd tror jeg de fleste har forståelse for. Det som ikke er like enkelt er når forsikringsselskapene må formidle avslag, begrensninger eller vanskelige skjønnsmessige erstatninger som del av selskapsdriften. Da er det mange som reagerer sterkt, spesielt når det er snakk om forsikring av liv og helse.

Tidligere statsminister i Sverige Göran Persson, formidler noen tanker om dette fenomenet i siste utgave av vårt TrygVesta-magasin  (se side 18 og 19). Han har også registrert at reaksjonene kan være sterke i møte med forsikringsbransjen – kanskje til og med så sterke at vi snakker om et eget skandinavisk fenomen? Kanskje engasjementet kan komme av en helt egen følelse av trygghet og risiko her opp i nord, en følelse som bunner i den velferdsstaten vi har vært så heldige å bli født inn i? Med utgangspunkt i sin erfaring som statsleder i Sverige gjennom 10 år, synes jeg Persson deler noen svært interessante tanker om dette temaet. God lesing!

Klima for kostnadskutt

Interne klimatiltak er ikke bare bra for miljøet, men har også positiv påvirkning på lønnsomheten til bedrifter som tør å satse seriøst. I TrygVesta har vi de siste årene spart betydelige summer på våre ulike klimatiltak som mer bruk av videokonferanser og smartere oppvarming av hovedkontoret i Fyllingsdalen:

• Satsingen på videokonferanser har alene spart oss for rundt 110 millioner kroner de siste syv årene. Målt i utslipp sparer TrygVesta årlig klimaet for drøyt 500 tonn CO2.
• Varmepumpen med vann fra Ortuvannet som vi installerte i fjor høst, reduserer årlige utslipp fra hovedkontoret med 500 tonn CO2 samtidig som energibehovet i bygget reduseres med 70 prosent eller 1.830.000 kwh/år. Den årlige besparelsen av dette er på to millioner kroner.

Det er med andre ord god bedriftsøkonomi å være klimabevisst! Jeg mener nøkkelen ligger i å gjøre klimavennlige tilpasninger til en ryggmargsrefleks i bedriften. Da vil man oppleve at miljøvennlige tiltak ikke er enda en kostnadspost som tynger budsjettet, men snarere en smart måte å kutte kostnader på.

Jeg forteller mer om vår bruk av videokonferanser i denne lille presentasjonen laget av Tandberg som har levert utstyret vi benytter.

På topp i forsikringsbransjen

TrygVesta ble nylig rangert som Nordens fremste skadeforsikringsselskap hva angår klimaarbeid. Å bli rangert på topp i bransjen er selvsagt veldig hyggelig og motiverer til videre innsats!

I TrygVesta har vi satt oss som mål å redusere våre egne CO2-utslipp med minimum 10 prosent innen utgangen av 2010. I tillegg arbeider vi med konkrete tiltak som skal stimulere kundene våre til å tenke og handle klimavennlig. Vi søker også et tett samarbeid med ulike offentlige myndigheter med hensyn til forebygging av skader. Forandringer i værsituasjonen vil føre til flere og mer krevende skader, og vil dermed påvirke hele bransjen internasjonalt. Dette griper direkte inn i vår kjernevirksomhet, og det er grunnen til at vi er ekstra engasjert i å få gjennomført så virkningsfulle klimatiltak som mulig.

Om undersøkelsen som rangerer nordiske forsikringsselskapers klimaarbeid:

• Undersøkelse ble gjennomført av konsulentselskapet CO2-focus for de fire nordiske bransjeorganisasjonene innen forsikring: Forsikring & Pension, Finanssialan Keskusliitto, Sveriges Forsäkringsforbund og Finansnæringens Hovedorganisajon.
• Undersøkelsen omfattet 67 selskaper, som til sammen har 77 % av forsikringsmarkedet i Norden.
• Fokus i undersøkelsen var klimarelaterte spørsmål knyttet til risikoanalyse, samarbeid med interessenter, motivasjon av forsikringstakere og krav til leverandører, investeringsstrategi, egen selskapsdrift og rapportering.
• TrygVesta ble rangert som nummer én i Norden for sitt samlede klimaarbeid.